Nytt inntektssystem handler ikke bare om skatteutjevning

Oslos finansbyråd Hallstein Bjercke (V) har latt seg provosere av tilløpet til kommuneopprør blant skattesvake kommuner. Han frykter at kommuner som våre, skal ta mer av hovedstadens skattepenger.

Hallstein Bjercke har vært både i Politisk kvarter på NRK og i Kommunal Rapport og uttrykt misnøye med flere utspill fra kommuner som ønsker et mer rettferdig system for overføringer fra stat til kommune.

Det er som forventet at omfordeling av penger skaper politisk strid. Det er på mange måter kjernen i politikken. Det er derfor vi ønsker oss en ordentlig reform av inntektssystemet for kommunene.

Det går nemlig an å ha to tanker i hodet samtidig. Det går an å ha et nyansert syn på hva som er rettferdig skattefordeling på den ene siden, og hva som på den andre siden er spesielt krevende oppgaver som i lys av ulike rammebetingelser trigger et ekstra finansieringsbehov.

Det går an å se for seg et bedre system som i større grad tar hensyn til totaliteten i kommunenes behov for å kunne tilby likeverdige tjenester i by og bygd, i nord, sør, øst og vest.

Vi har empati og full forståelse for at Oslo har sammensatte utfordringer i stor skala, unike i størrelse sammenlignet med alle andre. Vi ser og anerkjenner at Oslo både kan være skattesterk og ha rike innbyggere på den ene siden og barnefattigdom og andre, store levekårsutfordringer på den andre.

Vi tror ikke at finansbyråd Bjercke egentlig ønsker å sette svake grupper opp mot hverandre her, men at han tolker initiativet fra sånne som oss – små og skattesvake kommuner cirka halvannen timers kjøring fra Oslo – som en trussel mot en allerede anstrengt kommuneøkonomi.

Så la det være klart fra vår side: Vi trenger at alle steiner i kommunenes inntektssystem snus når anledningen nå byr seg. Det må gjøres et ordentlig arbeid med å se på hele finansieringsmodellen og verktøykassen av virkemidler, for å skape en bedre og mer rettferdig kommuneøkonomi.

Det er ikke nok med småjusteringer, eller å flytte på noen promille her og der i kriterievektingen i kostnadsnøkkelen, som fortsatt utgjør en vesentlig del av den snart 40 år gamle inntektsmodellen.

Det er derfor vi har kalt det omvendt Robin Hood-politikk: Modellen omfordeler ikke midler rettferdig. Snarere forsterker den forskjellene.

Det betyr ikke at Oslo nødvendigvis skal få mindre til å løse sine problemer, selv om skatteomfordelingen skulle bli annerledes. Det bør være andre mekanismer i inntektssystemet som sørger for at Oslo, og vi, får nødvendige midler til å sikre finansiering av eldreomsorg, barnevern og tiltak som for eksempel handler om å forhindre utenforskap og barnefattigdom.

Kommuner med behov for økte ressurser har opplevd relativt sett mindre vekst i overføringer.

Samtidig vet vi at mindre og skattesvake kommuner, med lavere andel frie disponible inntekter, er overrepresentert når det gjelder ugunstige demografiske utviklingstrekk. Å redusere sosiale ulikheter i utdanning og helse løses ikke alene gjennom et budsjettsystem. Men et hensiktsmessig inntektssystem, som sikrer kommunenes evne til å gjøre jobben sin, er en helt nødvendig forutsetning.

Det er noe vi tror også Oslos finansbyråd Hallstein Bjercke kan slutte seg til.