Overreguleringen fortsetter – kommune­­sektoren rammes

I mars ba Stortinget regjeringen om å gjennomgå kommunesektorens oppgaver for at kommunene skal kunne løse oppgaver mer effektivt og øke det lokale handlingsrommet.

Bak ligger en bred enighet om at styringstrykket overfor kommunene er for høyt. Likevel fortsetter departementene å legge nye overdrevne plikter på kommunesektoren. Forslaget til nye regler for registrering av statsstøtte er et ferskt eksempel.

Fra 1. januar 2026 skjerpes EØS-reglene for statsstøtte. Små tilskudd – såkalt bagatellstøtte under 3,5 millioner – må registreres.

KS har advart mot innstrammingen, men har fra norsk side stått nokså alene.

De nye EØS-kravene vil merkes i kommunesektoren. Derfor er enkel og god gjennomføring avgjørende.

Men Nærings- og fiskeridepartementets forslag til regelendringer går i stedet mye lengre enn EØS-kravene.

Departementet foreslår en omvelting i registreringsplikten for statsstøtte helt generelt, som blant annet innebærer:

• Flere tiltak skal registreres enn EØS-retten krever.
• Den EØS-rettslige fristen for gruppeunntatt støtte strupes inn fra 6 måneder til 20 dager.
• Man krever mer detaljert informasjon i hver enkelt registrering.
• Strengere sanksjoner ved treg registrering, selv når fristene er overholdt.

Den særnorske utvidelsen av pliktene er begrunnet med åpenhet, uten at det bygger på en forsvarlig eller holdbar avveining av fordeler og ulemper. 

Dersom det virkelig var et særnorsk behov for omfattende registreringsplikt på dette området, er det påfallende at ingen har etterlyst dette tidligere. Snarere ser det ut som nye EØS-regler ofte vekker appetitt hos departementene på nye nasjonale regler som få eller ingen har sett noe behov for tidligere.

KS har bedt departementet begrense seg til å gjennomføre EØS-kravene. Det samme har flere kommuner og fylkeskommuner gjort. Det bør departementet lytte til.

EU har selv igangsatt et bredt arbeid med forenkling. Det hører med til bildet at KS (og vår europeiske paraplyorganisasjon SGI Europe) har bedt EU-kommisjonen om å fjerne plikten til å registrere bagatellstøtte.

Dersom man nasjonalt velger enda strengere regler enn det EU selv har vedtatt, blir det vanskelig å argumentere for forenkling på EU-nivå.

Eksempelet med dette endringsforslaget er ikke unikt. Til tross for bred enighet om at styringstrykket i kommunesektoren er for høyt, fortsetter sektordepartementene å produsere regler i samme tempo som før – med samme lave terskel for å legge nye plikter på kommunene.

Skal vi lykkes med å redusere styringstrykket i kommunesektoren, må problemet tas ved roten. Terskelen for nye plikter må heves merkbart.

Nærings- og fiskeridepartementet har nå en mulighet til å vise at de tar Stortingets signaler på alvor: Innfør EØS-reglene – ikke mer. Norsk kommunesektor trenger ikke strengere regler enn resten av Europa.