Konkrete grep kan gjøre ungdomsrådene bedre

Det er flott at ungdomsråd får fokus i fagpressen og blir belyst med mer forskning, som i kronikken «Hva vil vi egentlig med ungdomsrådene?» 

For knapt ti år siden slet ungdomsrådet i Fredrikstad med lavt oppmøte. Det var lite og sporadisk engasjement fra rådsmedlemmene, og rådet var lite synlig for administrasjon, politikere og ungdommer. Men kanskje viktigst: Mange av representantene sa at de ikke helt skjønte vitsen med å sitte i rådet.

I min tid som forebyggende koordinator i Fredrikstad tok vi konkrete grep sammen med ungdomsrådet. Det ble gjort som en del av Demos Fredrikstad – et samarbeidsprosjekt med Nordic Safe Cities og Gjensidigestiftelsen for å bygge demokratisk kultur for og med barn og unge.

Et viktig grunnpremiss var å involvere ungdommene i innsatsen. Da måtte vi starte med å anerkjenne verdien i medvirkningen – ikke bare som noe man må gjøre fordi det står i forskrift.

Ungdommene er i utgangspunktet engasjerte, men vi må legge til rette for at engasjementet kan slå rot.

Vi la om til heldagsmøter på dagtid og holdt fast på flere og lengre møter. Ungdommene trenger tid til å sette seg ordentlig inn i sakene, og det tar tid å bygge et trygt fellesskap der representantene tør å si meningen sin.

Vi tydeliggjorde helheten i strukturen for barne- og ungdomsmedvirkning – med klasseråd, elevråd, klubbråd og ungdomsrådet – og skapte møteplasser som involverte flere, for eksempel ungdomskonferanser og elevrådsseminar.

les også

Opplevde forventning om å tale de unges sak

Dette synliggjorde rådet i kommunen og ga ungdommene en felles stemme.

Vi formaliserte elevdemokratiet og forpliktet oss mer enn forskrift og lov tilsier. Det er flott at ungdomsråd nå er formalisert i lovverket, men føringene er lite konkrete på kvalitet og relativt lite forpliktende.

Vi jobbet med å lage møter som representantene følte var morsomme, engasjerende og nyttige – med gode forberedelser, tid til teambuilding, nok pauser og løpende skolering tilpasset ungdommene. Vi jobbet aktivt med rekruttering for å få et bredt og representativt råd, og valgte representanter som sitter i to år for å sikre kontinuitet.

Selv om barne- og ungdomsdemokratiet i Fredrikstad fortsatt kan bli bedre, er grepene de har gjort konkrete og i tråd med anbefalinger fra ungdommer selv, faglige veiledere, Elevorganisasjonen, elevombudene og Redd Barna.

Likevel er det en fare for at mye av arbeidet blir prosjektbasert og midlertidig. Det mangler møteplasser for erfaringsutveksling på tvers i og mellom kommuner, både for ungdommene og de voksne som er involvert.

Og vi må supplere det strukturelle ungdomsdemokratiet med innovative medvirkningsformer, og jobbe for en kultur der ungdommer får trene på demokratiske ferdigheter.