Debatt

Vi stiller opp for kommunene

Mange kommuner står i en krevende tid økonomisk. Regjeringen har stilt opp med tidenes vekst i inntektene. Det er det motsatte av å «dra fram sparekniven».

Jeg kan ikke se at Høyre i sine alternative budsjetter har foreslått noen økning til kommunene utover regjeringens forslag, skriver Bjørnar Skjæran (t.h.). Her i Stortinget sammen med Henrik Asheim (H) og Jonas Gahr Støre (Ap) før trontaledebatten.
Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Høyres Mudassar Kapur anklager i Kommunal Rapport 14. oktober regjeringen for ikke å ta kommunenes økonomiske utfordringer på alvor, og anklager meg for å be kommunene «dra fram sparekniven».

Det var mye feil på en gang. Bare på tre uker etter at vi overtok etter Høyre-regjeringen, fant vi rom for å øke overføringene til kommunesektoren med 2,5 milliarder kroner i 2022-budsjettet. Deretter har vi bygd kommunerammen på toppen av det.

Også kommunene må se etter nye og smartere måter å løse oppgavene på.

Jeg kan ikke se at Høyre i sine alternative budsjetter har foreslått noen økning til kommunene utover regjeringens forslag.

I sitt alternative budsjett for 2025 foreslo Høyre å kutte overføringene over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett med 2,5 milliarder kroner. Selv om det største kuttet i dette forslaget var å øke barnehageprisene for folk, var det heller ingen forslag om økning i overføringene til kommunene.

Da de økonomiske utsiktene for kommunesektoren forverret seg i fjor høst, gikk regjeringen inn for en ekstrabevilgning på 2024-budsjettet på 5 milliarder kroner.

Vi foreslo samtidig å øke forslaget for 2025-budsjettet med 5 ekstra milliarder, sånn at økningen på 2025-budsjettet ble 13 milliarder kroner.

I revidert nasjonalbudsjett, som ble vedtatt før sommeren, økte vi med nye 1,6 milliarder.

For 2026 har vi foreslått en vekst i frie inntekter på 4,2 milliarder på toppen av de 1,6 som ble bevilget før sommeren. Vi går altså inn for en økning fra 2025-budsjettet Stortinget vedtok rett før jul i 2024 til neste års budsjett på 5,8 milliarder kroner.

I innlegget trekker Kapur fram en overskrift i Nationen om at jeg ber kommunene «dra fram sparekniven». Jeg har overhodet ikke bedt kommunene om det, dette er ord Nationen har skrevet selv.

Men jeg har sagt at mange kommuner fortsatt må gjennom tøffe omstillinger. Vi vet at vi går inn i krevende tider, med flere eldre og færre i arbeidsdyktig alder, og at utfordringene dette gir kommunene ikke blir mindre framover.

Da må også kommunene se etter nye og smartere måter å løse oppgavene på. Det vil være uansvarlig ikke å jobbe for å bruke offentlige midler mest mulig effektivt.

Kapur sier han vil at kommunene skal få mer frihet. Da vil jeg bare si: Velkommen etter! Jeg kan ikke erindre at Høyre leverte på dette da de styrte landet, og jeg var lokalpolitiker gjennom hele regjeringsperioden deres.

Vi har allerede satt ned en kommunekommisjon som skal se på hvordan vi kan få ned det statlige styringstrykket på kommunene. Første del av arbeidet skal presenteres til vinteren, og jeg skal følge opp.

Det har vært krevende tider for folk og kommuner de siste årene. Regjeringa jobber hver dag for at norske kommuner skal ha trygghet for økonomien.

Nå skal vi også jobbe for å senke det statlige styringstrykket, så kommunene kan bruke mer krefter på å gi innbyggerne gode tjenester og utvikle gode løsninger for framtida.

Jeg håper Kapur og Høyre vil prioritere å bidra i dette viktige arbeidet i stedet for å hengi seg til svartmaling og beskyldninger det ikke er dekning for.

Powered by Labrador CMS