Regjeringen fraskriver seg ansvaret for kommune­økonomien

Det siste året har vi sett en kommunekrise vokse fram. Pengekrisen er den verste på 40 år, over halvparten av norske kommuner går i minus, flere kommuner havner under statlig styring.

Pengekrisen i kommunene merkes allerede, og vil tilta i styrke de neste årene.

Allerede ser man færre lærere i klasserommene, færre sykepleiere som hjelper våre eldre i den mest sårbare perioden av livet sitt, og lavterskeltilbud for barn og unges psykiske helse avvikles.

Kuttene vil treffe tjenester folk merker – skole, eldreomsorg, barnevern og psykisk helse. Dette er ikke bare lokalpolitikk.

På Arbeiderpartiets vakt har kommuneøkonomien gått fra å være god og robust til å bli katastrofe. I fjor måtte regjeringen komme med en krisepakke kun til kommunene etter at de allerede hadde lagt fram statsbudsjettet.

Dette er uvanlig, og vitner om at regjeringen ikke tok kommunenes varsler på alvor.

Samtidig som kommunene står i en svært krevende økonomisk situasjon, og innbyggerne merker dette som kutt i sine velferdstjenester, prakker Ap enda flere oppgaver og enda flere utgifter på kommunene.

Aps valgløfter de siste årene finansieres ikke fullt ut av staten. Større deler av SFO blir såkalt gratis og flere bruker tilbudet, uten at finansieringen fra staten tar innover seg denne økningen. Det resulterer i at statens ikke dekker hele utgiften, og kommunene er nødt til å finansiere resten.

Det betyr at kommunene i ytterste konsekvens må kutte i andre tjenester. For eksempel kan gratis kjernetid på SFO noen steder bidra til kutt i antall lærere, og gratis ferjer kan bidra til redusert tilbud andre steder i fylket.

Lokalpolitikere over hele landet står i svært krevende avveininger i tiden fremover. Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) har bedt dem om å dra fram sparekniven.

Det er enklere sagt enn gjort. Kommunene i Norge har om lag 1.100 lovpålagte regler og oppgaver. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Når staten legger flere krav og føringer på kommunene uten samtidig å gi rom for lokale prioriteringer, går tiden og pengene til rapportering og søknadsregimer – ikke til pasienten, eleven eller brukeren.

Høyre vil ha en annen kurs for kommunene våre. Økonomien må styrkes, og samtidig må vi redusere omfanget at øremerkede midler og søknadsbaserte tilskudd. Kommunene må få tid og mulighet til å omstille seg, og rom for å ta egne beslutninger. Men viktigst av alt: Vi må ta utfordringene Kommune-Norge melder om på alvor.

Kommunenes økonomi avgjør om eleven får tidlig hjelp, om den eldre får trygghet i hverdagen, og om familier i krise får rask og riktig støtte.

Når kommuneøkonomien svikter, svikter velferden. Derfor må kursen legges om. Vi er klare til å gi kommunene mer frihet og mer forutsigbar økonomi – slik at velferden leveres der folk bor, og fungerer i praksis.