Når språk og kulturarv blir tause, da må vi handle

Det finnes historier i Nordland som lenge har vært tause. Stemmer som ikke har blitt hørt, erfaringer som ikke har blitt samlet inn, og språk som nesten har forsvunnet.

Dette er blindsoner vi i Nordland fylkeskommune, ved Arkiv i Nordland, er oss bevisste.

Én gruppe skiller seg spesielt ut: den pitesamiske befolkningen.

Pitesamisk er blant de minste samiske språkene, med kun rundt 40 talere. Hvis språket forsvinner, forsvinner også en uerstattelig del av pitesamisk kultur.

Som fylkesråd for kultur er jeg opptatt av at vi tar ansvar for å bevare og løfte fram denne kulturarven.

Bakgrunnen er dyster, men innsatsen peker framover. I 2023 la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport, som dokumenterte hvordan norske myndigheter i generasjoner har ført en aktiv fornorskingspolitikk. Den resulterte i tap av språk, identitet og kulturell tilhørighet for mange.

Rapporten etterlater ingen tvil om at samfunnet vårt skylder vårt urfolk mer enn beklagelser. Vi trenger konkrete tiltak som både synliggjør, reparerer og bygger ny tillit.

Samtidig er det viktig å understreke at dette arbeidet ikke starter nå. Enkeltpersoner og miljøer i og rundt det pitesamiske samfunnet har gjort en utrettelig innsats gjennom mange år.

Det pitesamiske området strekker seg over grensen mellom Norge og Sverige. I Norge omfatter det deler av kommunene Bodø, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Saltdal og Fauske. På svensk side, der Arjeplog utgjør et sentrum, står språket noe sterkere.

Storsamfunnet mangler kunnskap om pitesamisk språk og historie, samtidig som vi ser at det arbeides iherdig med revitalisering.

Arkiv i Nordland har nå mottatt tilskuddsmidler fra Norsk kulturråd og Barentssekretariatet, og startet nylig et toårig innsamlings-, dokumentasjons- og formidlingsprosjekt i samarbeid med det pitesamiske språksenteret Sállto bidumsáme guovdátj og Silvermuseet i Sverige.

Vårt prosjekt ønsker å bidra inn i dette revitaliseringsarbeidet, og være med på løftet der vi kan.

Prosjektet handler ikke bare om språk og tradisjoner. Jeg mener det handler om identitet, tilhørighet og retten til å bli hørt. Mange pitesamer identifiserer seg nettopp som det, selv om de ikke snakker språket.

Gjennom å gi rom for disse stemmene, i lyd, bilde og tekst, kan vi bidra til en mer mangfoldig offentlighet og gi synlighet til en kultur som lenge har vært oversett.

Arkiv i Nordland har i flere år opparbeidet solid erfaring med å dokumentere og formidle immateriell kulturarv. De har det faglige og tekniske apparatet som trengs for å sikre kvalitet og tilgjengelighet. Med sine digitale plattformer og mange tusen følgere har de også en viktig rolle som formidler til et bredt publikum.

Når språk og kulturarv står i fare for å bli tause, er det vår plikt å handle. Jeg ønsker som fylkesråd for kultur å bidra til at dette arbeidet blir løftet fram, slik at vi sammen kan sikre pitesamisk språk og kultur for framtiden. Dette er ikke bare et kulturprosjekt, det er et rettferdighetsprosjekt. Et prosjekt for framtiden.