Nasjonale ambisjoner må møte lokale realiteter 

Helsereformutvalgets mandat om å se på helse- og omsorgstjenestene i sin helhet er viktig. Men vi er spente på det som kommer etterpå.

Lederne Stine Strømsø og Gudrun Grindaker i Norsk Kommunedirektørforum mener at kommunene ikke er helsetjenestens bakgård. De etterlyser at Gunnar Bovim og resten av helsereformutvalget tilegner seg helhetlig forståelse av helse- og omsorgstjenesten. Dette støtter vi.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) møter kommuner som forteller om økt ansvar. Det er skapt en forventning om økt spesialisering, og det skal leveres stadig flere helse- og omsorgstjenester med god kvalitet. Her oppstår et gap.

Vi ser at behovet for kompetanse endrer karakter i tråd med stadig nye reformer, arbeidsmetoder, organisasjonsmodeller og teknologiske løsninger.

Vi mener at tempoet i endringene nå er så høyt at ledere i helse- og omsorgstjenestene ikke får tid og handlingsrom til å bygge kompetanse. 

Faglig ledelse presses av drift, nye oppgaver og rapporteringer. Dette gjør det krevende å sikre at tjenestene til enhver tid har oppdatert og relevant kompetanse.

I Kommunal Rapport skriver 100 helseledere at skal vi lykkes i møte med framtidens utfordringer, må mer helsehjelp gis i kommunene og dermed i hjemmene til folk. Det forventer også staten. Da må riktig personell og kompetanse på plass.

Les også

Helseøkonom åpner for økt betalings­plikt for kommunene

Manglende kompetanse i å oppdage forverring i helsetilstand på et tidlig tidspunkt hos pasientene, og å agere på oppdagelsene, er allerede i dag mangelfull. Det øker faren for alvorlige, uønskede hendelser.

Det poengteres også i Statens undersøkelseskommisjons rapport Funksjonsfall hos eldre som får hjemmetjenester.

USHT og SOF erfarer:

• Mellomledere er helt essensielle for å få til kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene, men ofte er lederspennet for stort.
• Høyere press, økte rapporteringskrav og en daglig drift som tar mesteparten av tiden gjør at faglig ledelse blir nedprioritert.
• Det kuttes fagutviklerstillinger mange steder. Dermed blir fagutvikling og kompetanseutvikling nedprioritert lokalt.
• Oppgavedeling foregår uten å sikre ansvarsplassering, helhetlig tilnærming og nødvendig kompetanse.

Skal kommunene være i stand til å møte utfordringene i fremtidens helse- og omsorgstjenester, må det være en struktur og et system for kompetanseutvikling fram mot å bli en lærende organisasjon.

Kommunene trenger muskler for å ivareta pasientsikkerheten og faglig forsvarlighet. Utfordringen er mangel på tid og kapasitet for ansatte. 

Kommunene kan også i større grad ta i bruk verktøy som allerede finnes, men som det ikke alltid er kjennskap til.

Senter for omsorgsforskning (SOF) har som hovedmål å bidra til å styrke praksisnær forskning og utvikling i den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Senteret skal også drive forskningsformidling overfor kommunene og utdanningssektoren og bidra til kompetanseheving i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

SOF støtter USHT med veiledning, kunnskapsoppsummeringer og forskning. På denne måten, gjennom våre samfunnsoppdrag, styrker vi kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene.

La oss nevne tre tiltak USHT jobber med hver dag, og som vi håper helsereformutvalget tar med:

1. Oversette nasjonale føringer til en form og med et innhold slik at det blir forstått og iverksatt i kommunens arbeid.
2. Samskaping med kommunene i å utvikle et sterkt tverrfaglig og tverrsektorielt fellesskap.
3. Støtte til implementering og tjenesteutvikling innen fagområder som er etterspurt av kommunene.

Dette bidrar til tjenester av god kvalitet. Da må det ikke bli nedprioritert, oversett og uinnfridd av helsereformutvalget.