Kommuner trenger KI-kompetanse, ikke bare verktøy

Saken fra Asker kommune viser ikke først og fremst at generativ kunstig intelligens er farlig. Den viser at kommunesektoren trenger systematisk opplæring i hvordan KI skal brukes, kontrolleres og kvalitetssikres før teknologien påvirker saksframlegg, beslutninger og tillit.

Når generativ KI brukes feil i offentlig saksbehandling, er det lett å trekke én rask konklusjon: Verktøyet er problemet.

Det er for enkelt. Det egentlige problemet oppstår når kraftige verktøy tas i bruk uten nok kompetanse, metode og kontroll.

Generativ KI er allerede en del av arbeidshverdagen i mange kommuner. Ansatte bruker Copilot, ChatGPT eller andre løsninger privat, tester dem i det små og tar med seg erfaringen inn på kontoret.

Det kan gi stor nytte. Men privat utprøving er ikke det samme som profesjonell bruk i en kommune.

I kommunal sektor er kravene høyere. Saksframlegg, notater, vurderinger og beslutningsgrunnlag må bygge på etterprøvbare kilder, faglig skjønn og forsvarlig kvalitetssikring.

En tekst som ser riktig ut, er ikke nødvendigvis riktig. Generativ KI kan formulere seg overbevisende også når den tar feil.

Derfor må opplæring handle om mer enn å lære ansatte å skrive enkle spørsmål i en chatbot. Kommunalt ansatte må forstå hvordan gode prompter bygges opp, hvordan oppgaver avgrenses, hvordan krav til kilder stilles, og hvordan KI kan brukes som støtte – ikke som fasit.

Særlig viktig er kildekontroll. Generativ KI bør aldri alene være grunnlag for juridiske vurderinger, økonomiske konklusjoner, rettighetsvurderinger eller politiske beslutningsgrunnlag. 

Den kan hjelpe med struktur, språk, hypoteser, alternativer og kvalitetsspørsmål. Men svaret må kontrolleres mot primærkilder, fagkompetanse og etablerte rutiner.

Dette handler ikke om å bremse bruken av KI. Tvert imot. Skal kommunesektoren få reell nytte av teknologien, må den tas i bruk på en tryggere og mer systematisk måte.

Mange kommuner er nå i en fase der KI-bruken vokser nedenfra. Ansatte tester, lærer og deler erfaringer.

Det er positivt. Men dersom organisasjonen ikke samtidig etablerer felles kompetanse, felles språk og felles kvalitetssikringsrutiner, øker risikoen for feil.

Et kompetanseløft bør minst dekke fem områder: hvordan generativ KI fungerer, hvorfor den kan hallusinere, hvordan gode prompter utformes, hvordan kilder trianguleres, og hvordan personvern, etikk, bias og informasjonssikkerhet håndteres i praksis.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke om kommunene skal bruke generativ KI. Det gjør de allerede. Spørsmålet er om bruken skal være tilfeldig, personavhengig og uformell – eller om den skal bli en profesjonell del av kommunens arbeidsmetoder.

DigiViken ser et tydelig behov for felles kompetanseløft på tvers av kommunene. Den enkelte kommune bør ikke måtte finne opp alt selv.

Det finnes allerede et nasjonalt kurstilbud i generativ KI gjennom diginettverkene. Kurset er gratis for ansatte i kommuner og fylkeskommuner, og så langt har rundt 18.000 ansatte deltatt.

Det viser både at behovet er stort, og at kommunesektoren er i gang med å bygge felles kompetanse. Samtidig er det mange igjen. Skal generativ KI bli en trygg og nyttig del av kommunal praksis, må opplæringen nå bredere ut og bli en naturlig del av kommunenes arbeid med kvalitet, styring og kompetanseutvikling.

Generativ KI kan bli et viktig verktøy for kommunesektoren. Men bare hvis vi bygger kompetansen samtidig som vi tar i bruk teknologien.

KI-feilene kommer ikke bare av teknologien. De kommer av at teknologien brukes uten nok opplæring, metode og kontroll. Det kan vi gjøre noe med.