Er kommunalt eierskap fremdeles best for lokalsamfunnet?

Mange norske kommuner har eierskap i kraft- og nettselskaper. Historisk har dette eierskapet vært sett på som en trygg investering, som gir kontroll over viktig infrastruktur og økonomisk avkastning. I mange tilfeller har lokale investeringer i kraftlag vært den eneste måten å få bygget ut strømproduksjon og -nett.

Men er dette fortsatt den beste strategien for kommuner som strever med å få budsjettene i balanse? Eller er det på tide å vurdere hva som egentlig skapes av verdi for lokalsamfunnet?

Det finnes flere eksempler på kommuner som har solgt seg ut av kraft- og nettselskaper, eller vurderer å selge seg ut.

Begrunnelsen er oftest økonomisk. Mange kommuner ser at avkastningen på eierskapet ikke er så høy, og det er fristende å vurdere salg for å frigjøre kapital som kan brukes til å finansiere utbygging av tjenester i kommunen eller som omdisponeres til fond som skal gi avkastning.

Når kommuner vurderer salg av eierskap i kraft- og nettselskaper, vil imidlertid mange være opptatt av å se ut over den umiddelbare økonomiske gevinsten.

Hva skjer med lokale arbeidsplasser og det lokale næringslivet? Hvordan påvirkes kommunens evne til å styre og kontrollere kritisk infrastruktur? Og ikke minst: Hva betyr det for kommunen å selge «arvesølvet»?

Fra et finansielt perspektiv er det grunn til å stille spørsmål ved om kommunale midler er best plassert i et enkelt kraft- eller nettselskap. Kraftinntekter svinger med strømprisene, mens kommunens utgifter er relativt stabile.

En mer diversifisert portefølje, for eksempel med en blanding av aksje- og rentefond, kan gi en jevnere avkastning og redusere den økonomiske risikoen.

Dette er en strategi som flere kommuner har valgt etter salg av sine kraft- og nettselskaper, og som ikke minst er valgt av Oljefondet.

I en ny rapport fra Vista Analyse har vi analysert Steigen kommunes eierskap i Nord-Salten Kraft og vurdert samfunnsmessige konsekvenser av et salg.

I analysen så vi blant annet på hvordan et slikt nedsalg kunne påvirke lokale arbeidsplasser, forsyningssikkerhet, næringsliv, skatter, avgifter, konsesjonskraft og andre sentrale forhold.

Vi bygget analysen på intervjuer med politikere, administrasjon, selskapets ledelse og representanter fra andre kommuner som har gjennomført tilsvarende salg.

I tillegg gjennomgikk vi aksjonæravtaler, eierskapsmeldinger, regnskapstall, verdivurderinger og relevant regelverk for nettselskap.

Vi fant at eierskapet i liten grad brukes aktivt til å påvirke selskapets drift eller strategi. Det er også et begrenset handlingsrom for kommunen som eier, til å påvirke utviklingen av strømforsyningen, i kraft av eierskapet alene.

Mens lokale og regionale initiativ og eierskap historisk har vært avgjørende for strømforsyningen mange steder i Norge, er strømforsyningen i dag gjennomregulert – med mange muligheter for kommuner og andre berørte aktører til å påvirke utviklingen gjennom andre kanaler.

Når det gjelder arbeidsplasser, vurderte vi virkningen av et eventuelt salg som liten, da de fleste arbeidsplassene i kommunen er knyttet til drift og vedlikehold som trolig må opprettholdes uansett eierskap. Men dette vil kunne variere mellom kommuner.

Vi påpekte også at avkastningen de siste årene hovedsakelig er kommet gjennom verdistigning, ikke gjennom utbytte som kan finansiere kommunale tjenester. Stort investeringsbehov tilsa at dette vil fortsette.

Vi fant også at flere av kommunene som har solgt, hadde stilt spørsmål ved om kommunen er den beste eieren for et kraft- eller nettselskap med utviklingsbehov.

Å selge eller beholde eierskap i kraft- og nettselskaper er en stor beslutning. For mange kommuner er det relevant å vurdere konsekvenser ut over de rent finansielle.

I rapporten til Steigen kommune konkluderte vi med at et salg bør vurderes nærmere, dersom løpende inntekter fra et fond bygget opp av salgsinntekter vil ha stor betydning for kommunale tjenester.