Kristiansand fra kaos og mistillit til pilotkommune for demokrati

Før og etter kommunevalget i 2019 opplevde Kristiansand en periode preget av uro, mistillit og høy temperatur i det offentlige ordskiftet.

Denne historien er utgangspunktet for dokumentarfilmen Mørke skyer, som har hatt premiere på Kristiansand Kino.

Filmen forteller historien om det anonyme nettstedet Sørlandsnyhetene, som på kort tid klarte å mobilisere sterke følelser og mistillit til byens politikere.

Samtidig raste debatten om byggingen av Kunstsilo og bruk av offentlige midler. For mange ble saken et symbol på avstand mellom innbyggere og beslutningstakere. Den bidro til å forsterke konflikter og polarisering – og til at styringspartiene tapte så det sang.

Resultatet ble en bystyreperiode preget av høylytt krangel og politisk kaos, blant ellers så sindige sørlendinger.

Det var med dette bakteppet at daværende ordfører Jan Oddvar Skisland inngikk en samarbeidsavtale med Europarådet.

Europarådet ble opprettet etter andre verdenskrig for å beskytte demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Samarbeidet med Kristiansand har siden utviklet seg til noe langt mer enn et symbolsk partnerskap. Det har blitt en praktisk arena for å teste ut hvordan demokratiet kan styrkes – lokalt, nasjonalt og europeisk.

Kristiansand har også tidligere markert seg i europeisk samarbeid. Da byen fikk Europarådets Europapris i 1963, var det ordfører Leo Tallaksen som mottok den på vegne av et lokalsamfunn som ønsket å være tett på Europa.

På mange måter kan dagens demokratisatsing ses som en videreføring av et europeisk engasjement som har preget kommunen i flere tiår.

Helt konkret har samarbeidet resultert i etableringen av Demokratiuka og en årlig europakonferanse om demokrati og menneskerettigheter.

På lokalt nivå har det handlet om å lære av egne erfaringer og bidra til et bedre ytringsklima.

Demokratiuka er ikke bare en uke i kalenderen. Det er en langsiktig satsing på å styrke hverdagsdemokratiet – i klasserom, i frivilligheten, i mediene og i møtet mellom innbyggere og folkevalgte.

Demokratiuka fungerer også som et verksted for nye metoder for medvirkning og dialog.

I år blir kommunen blant annet lært opp i det finske dialogverktøyet Den store samtalen. Målet er at mennesker skal lytte til hverandre og få snakke ferdig uten å bli møtt med motargumenter.

I en tid der debatter ofte handler mer om å vinne enn å forstå, kan slike metoder bidra til å bygge tillit – steg for steg. Gjennom å prøve ut borgerpaneler rettet mot et representativt utvalg innbyggere forsøker kommunen å nå fram til stemmer som vanligvis ikke blir hørt.

På europeisk nivå har lokale erfaringer fra Kristiansand blitt løftet fram som relevante for mange byer som opplever lignende utfordringer.

Dette er bakgrunnen for at Europarådet har bedt Kristiansand om å være pilotkommune i arbeidet med en ny europeisk demokratipakt. Det er en strategisk satsing for å styrke, fornye og forsvare demokratiet i møte med økende autoritære tendenser, desinformasjon og teknologiske omveltninger.

At en mellomstor norsk kommune har fått en plass i dette arbeidet, er ikke tilfeldig. Det handler om vilje til å erkjenne egne utfordringer – og om mot til å gjøre noe med dem.

I en tid med trange kommunebudsjetter er det ikke rom for å eksperimentere uten retning. I 2025 slo kommunepolitikerne fast at satsingen måtte ha ekstern finansiering for å kunne videreføres.

Med støtte fra sparebankstiftelser og gjennom en strategisk bruk av kommunens vertskapsrolle har Kristiansand nå oppnådd en helt spesiell posisjon i europeisk demokratiarbeid.

Demokratiet vinnes ikke én gang. Det vinnes hver dag – i møte mellom mennesker, i måten vi snakker sammen på og i viljen til å lytte.

Erfaringene fra Kristiansand viser at selv perioder med uro og mistillit kan bli starten på noe nytt, dersom man tør å ta utfordringene på alvor.