Debatt

River ned ansvarsreformen

Når regjeringen åpner for mer kommunal frihet, ofres friheten til utsatte innbyggere.

– Kommuneproposisjonen for 2027 river ned hva ansvarsreformen ga oss, og de gjør det kun fem måneder etter at CRPD ble inkorporert i menneskerettsloven, skriver Tom Tvedt, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede.
Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Selvbestemmelse for kommunen kan ikke gå på bekostning av selvbestemmelse for innbyggeren.

Når en kommune kan velge bort fagkompetanse, rammes mennesker med sammensatte behov først.

For trettifem år siden flyttet Norge mennesker med utviklingshemming ut av institusjonene. Ansvarsreformen var en menneskerettighetsreform.

Kommuneproposisjonen for 2027 river ned hva ansvarsreformen ga oss, og de gjør det kun fem måneder etter at CRPD ble inkorporert i menneskerettsloven.

Ikke ved ordrett vedtak – det er det få politikere som tør, men gjennom tre enkle grep.

Grep 1 – Fjern kravet til kompetanse

Regjeringen vil oppheve kravene i helse- og omsorgstjenesteloven om at kommunen som minimum må ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Kommunekommisjonens flertall mener kravene «svekker det lokale handlingsrommet».

NFU mener det motsatte. Kravene er ikke byråkratiske detaljer – de er minstegarantier for at innbyggere får faglig forsvarlige tjenester uavhengig av postnummer. Når en kommune kan velge bort fagkompetanse, rammes mennesker med sammensatte behov først.

Det er ikke detaljstyring – det er rettssikkerhet.

Grep 2 – Fjern maks byggestørrelse

I investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser vil regjeringen «avvikle krav i tilskuddsordningen som ikke følger av annet regelverk».

Hvilke krav som faller, sies det lite om. Men NFU har sett mønsteret før: når «forenkling» av investeringstilskuddet kommer på dagsordenen, er det kravene mot uhensiktsmessig samlokalisering og store bofellesskap som angripes først. Argumentene gjenkjenner vi: «stordriftsfordeler», «fleksibilitet», «lokale tilpasninger». Resultatet kjenner vi: institusjonslignende boforhold for voksne som har rett til et eget hjem.

Dit vil vi ikke tilbake.

Grep 3 – Fjern finansieringen

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester skal flyttes til Helse- og omsorgsdepartementet. Det varsles også at deler av ordningen kan «innlemmes i rammetilskuddet». 

Det gjelder tjenestene til de rundt 8.500 menneskene med størst behov – mange med utviklingshemming. Da kutter trange budsjetter først i tjenestene til dem som ikke kan klage selv.

Etter disse tre grepene sitter kommunen igjen med kun ett tilbud for mennesker som trenger mye hjelp. Institusjonen. Akkurat det ansvarsreformen avskaffet for trettifem år siden.

Regjeringen varsler samtidig en «særskilt oppfølging av kommuner med vesentlige mangler». Det er bra. Men det er en merkelig øvelse: Først svekker man kompetansekravene, så finansieringen, og deretter bygger man opp en redningsordning for kommunene som faller gjennom.

Det ville vært enklere – og mer i tråd med CRPD – å holde fast ved kravene som faktisk forebygger svikt.

NFU er ikke prinsipielt imot kommunalt selvstyre. Men selvbestemmelse for kommunen kan ikke gå på bekostning av selvbestemmelse for innbyggeren.