Heim kommune har fått i gang husbygging ved å kjøpe to av de nye boligene, som bygges flere steder i kommunen, og bruke dem som kommunale utleieboliger.

Heim kommune har fått i gang husbygging ved å kjøpe to av de nye boligene, som bygges flere steder i kommunen, og bruke dem som kommunale utleieboliger.

Foto: Berit Almendingen

Regjeringen lover at flere skal få eie egen bolig

Egne tiltak for distriktskommuner er noen av tiltakene som er ventet når regjeringen fredag legger fram stortingsmeldingen om boligpolitikk. 

– Det er på høy tid med en helhetlig gjennomgang av boligmarkedet, sa daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i 2022 da han varslet en stortingsmelding om boligpolitikk. 

To år senere har boligrentene økt betraktelig. Det samme har leiepriser og boligpriser. Samtidig bygges det færre boliger, det en rekordhøy flyktningstrøm, og flere førstegangskjøpere sliter med å kjøpe sin første bolig. 

Regjeringen har sagt at ett av hovedmålene for den nye boligpolitikken er at flere skal få muligheten til å eie sin egen bolig. De tre andre løftene er:

  • Det skal legges til rette for å bygge flere boliger
  • Boligmarkedet skal bli mer tilgjengelig for alle
  • Boligbyggingen skal bli mer klimavennlig

Økt handlefrihet

Regjeringen har dessuten varslet at distriktskommuner skal få mer boligmakt. Det er ikke klart hvilke konkrete tiltak regjeringen vil legge på bordet, men distriktskommuner var klare om sine behov i sine høringssvar til Normanutvalget:

  • En ny låneordning fra Husbanken med gunstig rente som reduserer risiko ved investering i ny bolig.
  • Innføre momsfritak for bygging av ny bolig og renovering av eksisterende boligmasse i områder med størst fraflytting/nedgang i folketallet.
  • Tilrettelegging til særskilte grupper gjennom for eksempel «prøveboliger og seniorboliger.»
  • Ny og forsterkede låne- og garantiordninger for boligbygging i distriktene.
  • Skattemessige tiltak for å begrense oppkjøp av boliger som omgjøres til fritidsboliger.

STORE BOLIGFORSKJELLER

  • I mange distriktskommuner er omsetningen av boliger lav. 
  • Det er lite eller ingen nybygging, få egnede utleieboliger, og ofte mange tomme, men ikke ledige fritidsboliger. Markedsverdien på boligene er ofte lavere enn byggekostnadene, derfor er det risikabelt å bygge hus.
  • Byene har andre utfordringer. 
  • Høye boligpriser i pressområdene kan gjøre det vanskelig for barnefamilier og lavinntektsgrupper å etablere seg, og det kan oppstå en opphopning av dårlige levekår.

Ønsker økt bygging i hele landet

Kommunal- og distriktsdepartementet sier til Kommunal Rapport at regjeringen vil legge fram tiltak som vil gjøre situasjonen bedre både i by og distrikt.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) legger fram boligmeldinga i Drammen fredag.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) legger fram boligmeldinga i Drammen fredag. 

Foto: Terje Lien

 – Regjeringen vil bidra til at flere får en egnet bolig og et leiemarked som er trygt og forutsigbart Med nye tiltak vil regjeringen forenkle byggeprosessene og digitalisere mer. Kombinert med en økt satsing på Husbanken, er målet å bidra til økt byggeaktivitet i hele landet, skriver presseavdelingen i en e-post. 

Mulig endring i plan og bygningsloven?

Det kan bli aktuelt å endre plan- og bygningsloven slik at kommunene får rett eller plikt til å kreve alternative eierformer i nybygg for å hjelpe personer inn på boligmarkedet, slik Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet NIBR har utredet.

Kommunene mangler en slik mulighet i dag. De kan blant annet stille krav til fysiske forhold som grad av utnytting og boligstørrelse, men ikke forhold som finansieringsmodeller og prisnivå.

Politisk uenighet

Stortinget skal vedta hvilke virkemidler som skal brukes for å nå målene for boligpolitikken. Støreregjeringen er avhengig av støtte fra andre partier for å få flertall for forslag. Støttepartiet SV ønsker blant annet en nasjonal boligplan. Det har regjeringspartiene avvist.