Terese og Adrian var blant 140 som fikk tilskudd. Nå har kommunen avsluttet lokkeordningen

Terese Hammerheivik og Adrian Liverpool Einhaug fikk 200.000 kroner i tilskudd fra Hemnes kommune da de kjøpte bolig. Politikerne i Hemnes vedtok i 2019 å gi inntil 200.000 kroner til førstegangsetablerere under 30 år som kjøper sin første bolig i kommunen. 

Fra årsskiftet 22/23 var det imidlertid slutt. På tre år hadde Hemnes brukt 23,9 millioner kroner på tilskudd til 140 personer.

– Vi kjørte det som et forsøk i tre år. Det var vellykket. Da de fleste ledige hus var solgt, var det ikke flere igjen å kjøpe. Så da avsluttet vi ordningen, sier ordfører Paul Asphaug (Sp).

Å få flere til å flytte til distriktene, og øke tilgangen på boliger, var en av tankene da regjeringen startet arbeidet med stortingsmeldingen om bolig, som er ventet å komme denne våren. 

Hammerheivik og Einhaug bor fremdeles i huset de fikk tilskudd til. Og er godt fornøyd med valget de tok om å flytte til Hemnes. Flytter de før det har gått ti år, må de betale tilbake deler av beløpet.

– Det har noe å si for om man vil bli boende. Samtidig har vi fått oss flott hus på en plass der det er fint å stifte familie. Da ønsker vi å bli boende, sier Einhaug.

Han synes det er synd at politikerne avviklet ordningen, og sier han har venner som vurderte å flytte til Hemnes, men som nå lar være, siden tilskuddsordningen er avviklet.

Men virker det?

Hemnes er langt fra den eneste kommunen som prøver – eller har prøvd – å bruke ikke-behovsprøvd boligtilskudd som middel for å lokke til seg fastboende (se faktaboks). Kommunal Rapport har sjekket med Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR), Ruralis, Distriktssenteret, Telemarksforsking og Nord universitet. Ingen av dem kjenner til at det har blitt forsket på effekten av kommunalt boligtilskudd til unge førstegangsetablerere.

Da Kommunal- og distriktsdepartementet sendte ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner sommeren 2022, svarte 78 av 248 kommuner at de brukte kommunalt boligtilskudd. 

I undersøkelsen oppga 10 prosent av kommunene at de mente boligtilskuddet hadde stor effekt. 35 prosent mente det hadde middels effekt, mens 56 prosent mente tilskuddet hadde liten eller ingen effekt.

Forskningsleder Maja Farstad ved Ruralis tror et kommunalt tilskudd til førstegangsetablerere kan bidra til å muliggjøre boligkjøp som ellers ikke ville ha skjedd – eller skjedd like fort.

– Når det gjelder kommuners konkurranse om de samme potensielle tilflytterne, så vil kommuner som har denne ordningen stille med en ekstra fordel. Jo flere kommuner som tilbyr dette, jo mindre kraft vil virkemiddelet nødvendigvis få, da dette utjevner det ønskede fortrinnet ved ordningen, sier Farstad.

Droppet tilskuddet

Balsfjord tilbød førstegangsetablerere under 33 år 100.000 kroner i bygge- eller kjøpetilskudd fra 2020. I år er det imidlertid slutt.

– Som alle andre kommuner har vi en veldig begrenset økonomi. Vi har et overforbruk på 30 millioner kroner som må tas ned. Vi må prioritere, rett og slett. I en perfekt verden der økonomi ikke var et tema, hadde vi ønsket å beholde det, sier ordfører Laila Monica Johannessen (Sp).

Kommunedirektør Øyvind Korsberg sier at ordningen ikke er blitt evaluert. Hans egen magefølelse tilsier at tilskuddet ble mest brukt av dem som bodde i kommunen fra før. Korsberg anslår at kommunen ga rundt 30 slike tilskudd årlig.

– Hvor avgjørende et tilskudd på 100.000 kroner er for kjøp av en bolig til 2–3 millioner kroner, det kan man bare regne seg fram til, sier Korsberg.

Ål vil sjekke

I april i fjor besluttet politikerne i Ål å tilby boligtilskudd til førstegangsetablerere under 40 år. De kunne få 500.000 kroner dersom de ble boende i 10 år eller 200.000 dersom de bandt seg til 5 år. 

De 4 bevilgede millionene ble raskt for lite. Allerede i mai måtte potten økes med 20 millioner, og politikerne reduserte tilskuddet til 300.000 med seks års bindingstid. Da de 24 millionene var brukt opp, sto 44 søknader på vent. 

Kommunens foreløpige oppsummering er at 89 av 118 søkere allerede bodde i Ål. 10 kom fra samme område, mens 17 bodde andre steder i landet. Snittalderen var 28,11 år. 

– Vi burde kanskje definert målsettingen bedre. Slik jeg har oppfattet det, er målsettingen å få flere til å eie egen bolig. De som eier, blir mer bofaste og kjenner større nærhet til lokalsamfunnet. Men vi trenger også flere folk, sier ordfører Solveig Vestenfor (Ap) i Ål.

Prøver 10 millioner til

For 2024 har kommunestyret lagt inn 10 millioner til ordningen. Vestenfor sier at politikerne nå skal se på hvordan de skal rigge regelverket, slik at det ikke får negative konsekvenser. Ordningen er blitt kritisert lokalt for å føre til høyere boligpriser.

– Virker det?

– Det er vi veldig spente på. Søkertallene gir positive signaler. Blant unge voksne er den blitt en snakkis. Jeg tror at i Ål var det et vakuum som måtte fylles. Kanskje har den bidratt til å få fart på boligsatsingen. 300.000 er ganske mye i en trang økonomi. Når bankene krever 15 prosent egenkapital, kan dette være avgjørende for om du får lån, sier Vestenfor.