130.000 nye boliger stiller krav til kommunal saksbehandling

Feil praksis i byggesaksbehandling skaper usikkerhet blant mange utbyggere og spenner i verste fall bein under hele poenget med ansvarsrettssystemet.

Regjeringen har som mål at 130.000 nye boliger skal være bygget eller igangsatt innen 2030.

Det er flere ting som må på plass for at vi skal få det til.

Vi må se på hvordan vi utnytter eksisterende bygningsmasse, hvordan vi jobber med planprosesser, og – ikke minst – så krever det at kommunene saksbehandler i tråd med loven.

Mange kommuner bruker tid på å kontrollere at kravene i byggteknisk forskrift er oppfylt når de behandler byggesøknader.

Plan- og bygningsloven er tydelig på at dette ikke skal være del av byggesaksbehandlingen.

Gjennom ansvarsrettssystemet er nemlig ansvaret i den enkelte byggesaken plassert hos de som bygger, og dermed har reell mulighet til å forhindre at det oppstår feil.

Regelverket stiller også kvalifikasjonskrav til ledelsen i foretak som skal erklære ansvarsrett i byggesaker.

Ansvarsrettssystemet er i stor grad basert på tillit, ved at foretakene erklærer at de oppfyller krav til faglige kvalifikasjoner og kvalitetssikringsrutiner. I tillegg krever systemet at kommunene fører tilsyn med at regelverket følges.

Les også

Dette er boligkravene til Stenseng fra storbyene

Det virker dessverre som om forståelsen for grenseoppgangen mellom byggesak og tilsyn er uklar for mange.

Men, regelverket er klinkende klart: Det er først ved et eventuelt tilsyn i byggesaken at kommunene kan kontrollere at byggtekniske krav er oppfylt.

Når kommuner praktiserer regelverket feil, gir det flere uheldige ringvirkninger. De mest åpenbare konsekvensene er usikkerhet blant aktørene i næringen, og at saksbehandlingen tar for lang tid.

Så spør sikkert mange seg om det ikke er best å sjekke først som sist?

Svaret mitt på det er et kontant «nei». Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og det finnes helt klart useriøse aktører.

Men, det store flertallet av foretakene er godt kvalifiserte og opptrer i tråd med regelverket. Og kommunen kan uansett ikke forsikre seg om at det som skjer på byggeplassen er godt nok. Da er det bare tilsyn som gjelder, og derfor blir skillet mellom saksbehandling og tilsyn så sentralt.

Feil bruk av regelverket er en tidstyv i mange byggesaker. Fjerner vi denne tyven, kommer mange byggesaker raskere i gang. Det betyr tid og penger spart, og det trengs.

For selv om renta nå ser ut til å være på vei ned, er marginene i næringen små og tempoet i byggesaksbehandlingen for lavt.