Annonse
Debatt
Vi må ha en kriseplan for alle
Mennesker med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer er nærmest fraværende i kommunal beredskap.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Nylig lærte skolebarn om beredskap, hvordan de skal klare seg selv når strømmen går, vannet forsvinner eller nettet faller ut.
Men hva med dem som ikke kan løpe ned trappa, som trenger strøm for å puste, eller som må ha assistanse for å komme seg ut?
Kommunene har hovedansvaret for sivil beredskap, og dermed for tryggheten til alle innbyggere. Likevel er mennesker med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer fortsatt nærmest fraværende i mange kommunale beredskapsplaner.
Beredskap handler ikke bare om logistikk og nødstrøm.
Da Helsedirektoratet nylig arrangerte en nasjonal helseberedskapskonferanse, ble funksjonshemmede og kronisk syke nevnt i én bisetning. Det sier mye om hvor lavt perspektivet ligger.
Beredskap handler ikke bare om logistikk og nødstrøm. Det handler om mennesker, tillit og trygghet.
For noen betyr trygghet at rullestolen kan lades eller pustemaskinen virker. For andre handler det om tilgang til medisiner, eller å vite at de ikke blir møtt med fordommer når krisen rammer.
Personer som lever med hiv, kjenner dette ekstra godt: Stigma og taushetsplikt kan gjøre det farlig å være åpen, men enda farligere å være usynlig.
CRPD – konvensjonen om rettighetene til funksjonshemmede – pålegger staten og kommunene å sikre trygghet og beskyttelse for alle, også i kriser og katastrofer.
Det er ikke et mål på sikt. Det er en rettighet her og nå.
Kommunene vet hvem som trenger tilrettelegging, og hvordan helse, omsorg og frivillighet kan samhandle. Likevel blir funksjonshemmedes organisasjoner sjelden invitert inn i planlegging, øvelser eller varslingsarbeid.
Vi foreslår tre enkle grep som vil styrke beredskapen for alle:
- Inkluder oss i planene. Samarbeid med brukerorganisasjoner og erfaringsmiljøer i beredskapsarbeidet.
- Øv med mangfoldet. La personer med ulike funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer delta i øvelser.
- Sikre tilgjengelig varsling og tilfluktsrom. Informasjon må være forståelig, synlig og fysisk tilgjengelig for alle.
Når beredskapen blir inkluderende, øker tryggheten for hele lokalsamfunnet.
Dette handler ikke bare om å beskytte liv, men om å bevare tillit, verdighet og samhold.
Kommunene har både verktøyene og kunnskapen som trengs.
Nå trengs viljen til å bruke dem, slik at alle innbyggere kan være trygge på at de blir sett, og reddet, når krisen rammer.
