Finansstrategien bør ikke handle om å spå markedet

Kommunesektoren forvalter over 650 milliarder kroner i lån. Valget mellom å binde renter på lang sikt eller refinansiere aktivt handler ikke bare om trygghet, men om hvordan kommunene kan bruke samfunnets kapital mest effektivt og frigjøre midler til velferd.

Langsiktige lån gir forutsigbarhet og ro i budsjettene, men tryggheten kan også være kostbar. En margin på 0,20–0,30 prosentpoeng over kortsiktige renter kan virke beskjeden, men utgjør flere millioner kroner over tid. For kommuner med store låneporteføljer kan forskjellen påvirke både driftsbudsjett og handlingsrom betydelig.

Et lån på 300 millioner kroner med 0,3 prosentpoeng høyere rente koster kommunen om lag 900.000 kroner mer per år. Over 30 år utgjør det rundt 27 millioner kroner – nok til å finansiere drift av fire til fem sykehjemsplasser i seks år, eller én lærer i grunnskolen i mer enn to tiår. 

Kommunal gjeld utgjør en vesentlig del av den samlede kapitalforvaltningen i Norge. Hvordan gjelden håndteres, påvirker ikke bare kommunens økonomi, men også ressursbruken i samfunnet. 

Når rentene stiger, reduseres midlene til skole, helse og omsorg. Effektiv gjeldsforvaltning er derfor mer enn et økonomisk verktøy – det er et spørsmål om god bruk av fellesskapets midler.

De største byene – Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim – forvalter til sammen over 100 milliarder kroner i lån. Bergen rapporterte ved utgangen av 2024 nær 28 milliarder kroner i langsiktig gjeld, mens Trondheim har en gjeldsgrad på over 100 prosent av driftsinntektene. 

Slike tall viser hvor viktig marginvalg og bindingstid er for kommunal bærekraft. Jo større gjeld, desto større gevinst ved gode beslutninger.

Også mindre kommuner kan ha en profesjonell og strukturert tilnærming til finansforvaltning. Mange oppnår gode resultater ved å bruke ekstern kompetanse, samarbeidspartnere eller rådgivere som gir tilgang til markedsdata, konkurranse og analyse. Det viser at effektiv gjeldsforvaltning handler om struktur og oppfølging – ikke nødvendigvis størrelse.

Ingen vet hvordan rentene vil utvikle seg. Derfor bør finansstrategien handle om gode beslutningsprosesser, ikke om å spå markedet. Kommuner som lykkes, kombinerer analyse, markedsdialog og klar risikoforståelse. 

En balansert strategi kan gi både forutsigbarhet og lavere kostnader over tid.