Hva mener Brenna at kommunene må prioritere?

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Tonje Brenna sier til Nationen at regjeringen har gitt kommunene et økonomisk løft – og at lokalpolitikerne nå må ta ansvar for å prioritere riktig. Det høres fornuftig ut. 

Det samme budskapet kom hun med i Romerikes Blad – endatil med et spark til den borgerlige siden som styrer i Ullensaker. Det Brenna ikke tar inn over seg, er at kommunene ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av et «løft».

Kommunesektoren opplever de mest krevende år på lenge, og det ser ikke ut til på endre seg. Nesten seks av ti kommuner gikk med underskudd i fjor. Det er ikke fordi lokalpolitikere ikke prioriterer – det gjør vi hele tiden. Faktum er at kostnadene øker raskere enn inntektene. 

Faktum er at det vedtas mange rettigheter i Stortinget, som kommunesektoren skal løse, men som ikke er finansiert av Stortinget. Enkelt sagt – rettigheter gis med den ene hånden, men pengene de koster, holdes tilbake med den andre. 

Det er altså ikke sånn at helse, skole, barnehage, investeringer, fritidsklubber, ansatte, sykefravær og eldreomsorg er gratis. Når pengene ikke strekker til får det konsekvenser, og det i kommuner som vokser.

Når Brenna sier at kommunene må «prioritere», er det å skyve ansvaret nedover i systemet. Ja, kommunene må bruke pengene klokt. Men det hjelper lite å snakke om prioriteringer hvis handlingsrommet er borte før budsjettet i det hele tatt legges fram. Inntektene kommuner som Ullensaker, Lørenskog, Lillestrøm har kommer primært i form av overføringer via statsbudsjettet. 

Statsbudsjettet, som Ap nå skal forhandle om i Stortinget med tuttifrutti- kameratene, er ikke et budsjett som redder kommunesektoren. Ikke i år, og ikke i årene som kommer.

Fra Fremskrittspartiets ståsted er problemet ikke at kommunene mangler vilje, men at staten underkompenserer for kostnadsvekst og samtidig legger stadig nye føringer og oppgaver på lokale skuldre.

Frp mener kommunene må få både større frihet og tydeligere økonomiske rammer – ikke flere formaninger.

Kommunene står i frontlinjen for velferden. Når økonomien strammes, rammer det barnehager, skoler og eldreomsorg direkte. Da trengs samarbeid, ikke pekefingre. 

Hvis regjeringen virkelig vil gi kommunene ansvar, må den også gi dem mulighet til å løse oppgavene og sikre at rammene for å gjøre det er der. Det betyr blant annet av vekstkommuner, som det er mange av i Akershus, må styrkes økonomisk gjennom inntektsmodellen. 

Det betyr enkelt sagt at «pengene må følge brukeren» i langt større grad enn i dag.

Videre er det på tide med en nasjonal debatt om hvilke oppgaver kommunene virkelig må ha ansvar for, og hvilke som kanskje bør vurderes på regionalt eller statlig nivå. 

Tonje Brenna og Arbeiderpartiet hevder å ta ansvaret for å styrke rammevilkårene – og stiller spørsmål ved lokal prioriteringer. Da spør jeg og Fremskrittspartiet: Hvor er drahjelpen og hvor er friheten for kommunene?