naturforvaltning
Dette er forskernes sju råd for mer naturvennlig hyttebygging
Kommunene har nøkkelen til mer naturvennlig hyttebygging, mener Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forskerne i NINA gir gir de sju konkrete anbefalinger til hvordan kommunene kan ta bedre hensyn til naturen i et nytt temahefte.
Foto: Elin Svendsen
Kortversjon
- Forskere ved NINA mener kommunene må ta mer hensyn til natur i hyttebyggingen.
- Bare 15 prosent har vurdert om gamle hytteplaner fortsatt er egnet.
- 203 kvadratkilometer er satt av til hytter i reinens leveområder.
- Forskerne gir sju konkrete råd for mer bærekraftig arealbruk.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har undersøkt hvordan fjellkommuner håndterer hyttebygging og hensyn til natur, og hvilke konsekvenser hyttebyggingen har for natur og dyreliv.
– Hvilke fjell ønsker vi å ha i framtida? Kommunene sitter på nøkkelen, og de har et stort handlingsrom, sier forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Vegard Gundersen, i en pressemelding.
I det nye temaheftet «Hvor går veien for Hytte-Norge?» gir de sju konkrete anbefalinger til hvordan kommunene kan ta bedre hensyn til naturen (se nederst i artikkelen).
28.000 fotballbaner
I forbindelse med arbeidet sendte forskerne ut en spørreundersøkelse til fjell- og utmarkskommuner i hele Norge. 68 av 115 kommuner svarte.
– Bare 15 prosent av kommunene som svarte, har gått gjennom gamle hytteplaner for å vurdere om områdene fortsatt bør bygges ut, sier Gundersen.
Nær halvparten av kommunene i undersøkelsen planlegger en slik gjennomgang, mens ytterligere tre av ti vurderer det.
Mange kommuner har avsatt arealer til framtidig hyttebygging, noe som kan legge føringer for arealbruken langt fram i tid. For eksempel er 203 kvadratkilometer satt av til hyttebygging i reinens leveområder. Det tilsvarer mer enn 28.000 fotballbaner, ifølge forskeren.
– Handler om mer enn antall
Undersøkelsen viser også at åtte av ti kommuner ønsker å legge til rette for like mye eller mer hyttebygging, dersom etterspørselen er til stede.
Samtidig mener bare 6 prosent at de har gjort betydelige framskritt i arbeidet med mer bærekraftig utvikling av hytter de siste ti årene.
– Debatten om hyttebygging handler ikke bare om hvor mange hytter vi skal bygge. Den handler også om hvor vi bygger, hvordan vi bruker områdene rundt og hvilke natur- og samfunnsverdier vi vil ta vare på, sier Gundersen.
Anbefaler sju grep
Forskerne anbefaler sju grep som kommunene kan ta for å ta mer hensyn til naturen ved hyttebygging:
1. Gå gjennom gamle utbyggingsplaner: Vurder om allerede avsatte hytteområder fortsatt er forsvarlige i lys av dagens kunnskap om natur og ferdsel. Ta ut områder som gir stor konflikt med viktige leveområder for villrein og andre arter.
2. Unngå nye inngrep i sårbare randsoner: Ikke vurder bare om et tiltak ligger innenfor eller utenfor en formell grense, for eksempel en nasjonalpark eller et villreinområde. Se også på hvordan utbygging, veier og ferdsel påvirker områdene rundt hyttefeltet.
3. Vurder samlet belastning: Se nye tiltak i sammenheng med eksisterende hytter, veier, stier, skiløyper og tidligere dispensasjoner. Mange små inngrep kan samlet føre til at et stort område mister leveområder for sårbare arter.
4. Bruk hensynssoner og bindende bestemmelser: Gjør naturhensyn tydelig i kommuneplanen. Der det er nødvendig, bør kartfestede hensynssoner og juridisk bindende bestemmelser brukes framfor generelle formuleringer og retningslinjer.
5. Planlegg utbygging og ferdsel sammen: Et hyttefelt påvirker langt mer enn selve tomtearealet. Vurder derfor stier, skiløyper, parkeringsplasser og andre ferdselsårer samtidig med utbyggingen, og styr ferdselen bort fra sårbare områder og perioder.
6. Vær restriktiv med dispensasjoner: Vurder hver dispensasjon som del av en langsiktig utvikling, ikke bare som en enkeltsak. Mange dispensasjoner over tid kan undergrave intensjonen i arealplanene.
7. Samarbeid på tvers av kommunegrensene: Villreinen og andre arter og naturtyper bruker store områder på tvers av administrative grenser. Kommunene rundt samme område bør bruke et felles kunnskapsgrunnlag og samordne arealbruk, styring av ferdsel og oppfølging av regionale planer.