Nasjonale prøver viser fortsatt store geografiske forskjeller

Funnene for landet som helhet viser i snitt at elevene på 5. trinn i fjor er litt svakere i regning, mens elevene på 8. trinn hadde oppgang i lesing og regning, men nedgang i engelsk.

Resultatene ble lagt fram av Utdanningsdirektoratet torsdag morgen. Totalt sett er resultatene ganske stabile fra tidligere år, med små endringer.

Sammenligner skoler

Funnene viser også at det er store fylkesvise forskjeller i resultatene på nasjonale prøver.

– Jeg er bekymret for om kvaliteten på opplæringen avhenger for mye av hvilken kommune, skole eller klasse et barn havner i, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

Andelen 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing varierer fra 21 prosent i Oslo til over 32 prosent i Østfold, Nordland og Finnmark.

I regning varierer andelen på laveste mestringsnivå fra 9 prosent i Oslo til 18 prosent i Østfold. For engelsk varierer andelen på laveste mestringsnivå fra 5 prosent i Oslo til 12 prosent i Innlandet og Telemark. Det er dermed størst fylkesforskjeller i regning, og minst i lesing.

Nedgang i regning

Nasjonale prøver er gjennomført for 5. og 8. trinn.

For femteklasse er resultatene stabile for lesing og engelsk, men med en liten nedgang i regning. I lesing er endringen ikke stor fra i fjor. Sammenlignet med 2022 har andelen elever på det laveste mestringsnivået i lesing økt med 5 prosentpoeng – til 28 prosent.

For 8. trinn er det små endringer, men en liten oppgang i resultatene i lesing og regning. Kunnskapsministeren mener det er positive tegn å spore i årets nasjonale prøver, men understreker behovet for å styrke lese- og regneferdigheter.

– Dette viser at vi må fortsette arbeidet med å løfte læringen i skolen.

Hun viser til at det satses i budsjettet for 2027 på økt smågruppeundervisning slik at alle, uansett nivå, får mer oppfølging rundt lesing, skriving og regning.

Kronikk

Sats ekstra på skole og oppvekst, ikke bare forsvar

Nasjonale prøver endres

Utdanningsdirektøren er også bekymret over funnene.

– Ser vi resultatene over flere år, er bildet alvorlig, sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet.

Han viser til at mange elever strever med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning, og at landet må styrke den samlede innsatsen hvis vi skal klare å snu utviklingen.

Nasjonale prøver er blitt gjennomført i mange år. For tiden pågår det også et arbeid med å endre på prøvene.

Lærerne mener at prøvene som egentlig var ment å være et verktøy for at skolene skal fange opp elever som sliter, er blitt et politisk styringsverktøy og brukes til sammenligning mellom skoler og kommuner.

– Urovekkende

Utdanningsforbundet, som organiserer 190.000 lærere, sier resultatene i lesing er særlig urovekkende.

– Vi må klare å snu dette gjennom langsiktig satsing på en sterk lærerprofesjon og mer ressurser til skolen, sier leder Geir Røsvoll i en pressemelding.

Han viser også til at det regjeringsnedsatte Fellesskoleutvalget har gjort en grundig analyse for å finne årsak til problemene i skolen. Her ser man at faktorer utenfor skolen har rammet skolen hardt, og det har gjort det mer utfordrende for læreren med ressursene skolen får tildelt.

les også

Best på barnevern: – Langsiktig og målrettet satsing

– Satse på lærerne

Sunniva Holmås Eidsvoll, som er skole- og utdanningspolitisk talsperson i SV, sier at det er feil å gjøre kutt i skolen i kommunene.

– Lærere står alene i klasserom med mange elever som trenger ekstra oppfølging, uten fysiske lærebøker, og det settes ikke inn vikar ved sykdom, sier hun.

Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre mener at det trengs blant annet en satsing på lærerne.

– Flere elever må kartlegges og få intensivundervisning i mindre lese- og regnegrupper. Slik sikrer vi at alle elever opplever mestringsøyeblikk i klasserommet og får troen på seg selv som elev, sier hun.

(©NTB)