Lederne må med dersom digitaliseringen skal lykkes

Det pekes stadig på at ny teknologi og digitalisering er en forutsetning for å løse flere av de store samfunnsflokene som utfordrer oss både i dag og i årene som kommer.

Men kunnskapen om hva som kreves for å lykkes med å digitalisere offentlig er dessverre fraværende blant mange ledere i kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige etater.

Manglende kunnskap og forståelse for teknologiens muligheter og risiko er trolig det største hinderet for å nå Norges mål om å bli verdensledende innen digitalisering i offentlig sektor.

Digitalisering er omstilling. Mange ledere assosierer digitalisering med å gjøre rutiner og praksis digitale, men digitalisering handler om så mye mer enn å sette strøm på papir. Det handler om å endre måten vi jobber og tenker på.

Det er mange floker å løse. «Med verden på vei inn i en KI-revolusjon, har ikke Europa råd til å bli sittende fast i gårsdagens teknologi og industrier», understreker rapporten «The future of European competitiveness» – også kjent som Dragi-rapporten – som ble offentliggjort i fjor høst.

Vi kan si det samme om offentlig sektor i Norge.

Digitalisering kan løse mange samfunnsfloker, men vi klarer ikke utnytte mulighetene som ligger i teknologien godt nok.

Vi må få bedre innsikt. Det har blitt pekt på i flere sammenhenger at de som er tett på problemet og ser muligheter, ikke har midler og myndighet til å gjøre noe med det. Og de som har midler og myndighet til å gjøre noe med utfordringene, ser ikke problemet og forstår ikke løsningsalternativene.

Gjennom samarbeidet i Diginettverkene tilbys ledere i alle kommuner og fylkeskommuner nå en gratis selvstudiepakke. Den kan brukes individuelt, som gruppe eller inngå i andre programmer.

Det er en god start. Ledere må forstå teknologi som en ressurs på linje med det faglige, økonomiske og personalmessige ansvaret ved å være en god leder. Først da er en leder i stand til å anvende digitalisering strategisk, organisatorisk og operativt på en bærekraftig måte.

Kultur og struktur utvikles og opprettholdes gjennom ledelse. Vi har nok rapporter til å vite at utfordringen i stort ikke ligger i kvaliteten på teknologien, men i systematisk og helhetlig tjenesteutviklingen. Derfor er ledere utpekt som første målgruppe.

Det er også verdt å nevne at Digitaliseringsdirektoratet har deltatt i utvikling. Det sikrer at språk og forståelse av digital modenhet kan utvikle seg likt på tvers av kommunal og statlig sektor.

Læring må skje på arbeidsplassen. Endringer kommer oftere enn før, og gjerne i så små porsjoner av gangen at de nesten ikke merkes. Læring og kompetanseløft på arbeidsplassen, mens det jobbes, er derfor uhyre viktig.

Digi Agder tar ansvaret for faglig relevant innhold og støtte til gjennomføring på alvor. I vår har blant andre 2.000 ansatte i offentlig sektor i fylket gjennomført KI-introkurs. 350 har vært med å teste ut bruk av KI på reelle problemstillinger med ulike verktøy.

Denne sommeren overleverer Digi Agder selvstudiepakken til alle HR-sjefene i fylket. De skal sikre at alle kommuner har tilgang til støtteressurser for gjennomføring av læringsløpene.

Agder går i front. Samarbeidet og kompetanseløftet skjer ikke tilfeldig, men fordi regionen over tid har satset målrettet.

Jeg sier som digitaliseringsministeren sa i Fædrelandsvennen for noen uker siden: «Jeg tror løsningene vi er i ferd med å finne i Agder, kan være løsningene for Norge.»

Det er fordi løsningene er tuftet på en vilje og evne til å jobbe sammen og på tvers.