Godt samspill med frivilligheten avhenger av ledelsen

Helsedirektoratets nye rundskriv om Rettslige rammer for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivilligheten tydeliggjør lederansvaret for samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og frivillig sektor.

Dette er et viktig og etterlengtet skritt i riktig retning, men skal det få reell effekt, må kommuneledere ta aktivt eierskap til samspillet med frivilligheten. Dette handler om ledelse, kompetanse og system.

Antall eldre i Norge øker raskt, samtidig som bemanningsutfordringer og stramme budsjetter gjør det stadig vanskeligere å tilby helhetlig omsorg i kommunen.

Det er bred politisk enighet om å styrke innsatsen for å hjelpe eldre til å bo hjemme lenger. Men dette krever mer enn hjemmehjelp og trygghetsalarmer. Det krever aktiviteter, meningsfullt innhold i hverdagen – sosial og emosjonell omsorg.

Her kan frivillig sektor spille en avgjørende rolle. Frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler og ildsjeler representerer et betydelig, men ofte uforløst potensial.

Deres bidrag er ikke å fylle hull i grunnbemanning, men å tilføre noe annet: Fellesskap, kontinuitet og menneskelig nærvær.

LES også

Rydder opp i usikkerhet rundt samarbeid med frivilligheten

Likevel er samarbeid mellom kommune og frivillig sektor i eldreomsorgen fortsatt preget av tilfeldigheter. I mange tilfeller avhenger det av enkeltpersoners initiativ og lokalt engasjement.

Vi ser ofte mangel på systemer, rolleavklaringer og forankring i kommuneledelsen.

Med det nye rundskrivet får kommunene et tydeligere ansvar. Det klargjør de rettslige rammene, tydeliggjør skillet mellom frivillig innsats og helsehjelp og peker på behovet for kompetanse, samtykkehåndtering og etisk vurdering.

Men et rundskriv alene skaper ikke praksisendring. For at samarbeid med frivillig sektor skal bli en integrert del av kommunens tjenester, må det skapes en kultur for frivillighet i organisasjonen. Det starter med ledelsen.

Helse- og omsorgsledere i kommunen må kjenne sitt ansvar og ha verktøyene som trengs.

Tre hovedutfordringer går igjen:

1. Rolleavklaring

Frivillige skal ikke utføre helsehjelp – heller ikke om de har helsefaglig bakgrunn. Rundskrivet tydeliggjør dette skillet. Likevel er det ofte her misforståelser oppstår.

Kommunens ledere må sikre at oppgavefordelingen er kjent og respektert, og at frivillige brukes på en trygg og meningsfull måte.

2. Taushetsplikt og samtykke

Hva kan ansatte dele med frivillige? Hvilket samtykke kreves?

Rundskrivet gir noen klare rammer, men det er kommunens ansvar å implementere dem i praksis. Uten tydelige retningslinjer kan frivillige enten holdes unødvendig utenfor, eller utilsiktet bli involvert i konfidensielle forhold.

3. Kommunikasjon og flyt

Frivillige skal ikke møte tomme rom. Aktivitetene de bidrar med, må være kjent, koordinert og integrert i tjenesten. Når samhandling svikter, fører det til frustrasjon og slitasje – både for ansatte og frivillige.

For å få til dette, trenger kommunen en tydelig koordinerende funksjon. En frivillighetskoordinator på tjenestestedet sikrer struktur, ivaretakelse og forutsigbarhet. Det bidrar til bedre rekruttering, tettere oppfølging og en mer hardfør kultur for samarbeid.

Verdighetsenterets etterutdanning Frivillighet i eldreomsorg gir ledere og ansatte et faglig rammeverk for å jobbe systematisk og etisk med frivillig innsats. Deltakere rapporterer om bedre struktur, tydeligere roller og mer integrert frivillighet i tjenesten.

Én av disse er Vigdis G. Bergstøl, avdelingsleder for hjemmetjenesten og Rollag Bygdeheim i Rollag kommune. Hun forteller at utdanningen ga henne både innsikt og redskaper til å strukturere samarbeidet bedre – og dermed også øke både kvaliteten på tjenestene og trivselen til de eldre.

Vi har fire råd for et godt samarbeid:

1. Skap tydelige rutiner. Samle dem skriftlig, og gjør dem kjent for både ansatte og frivillige.

2. Få på plass en frivillighetskoordinator. Det er nøkkelen til god flyt og rolleforståelse.

3. Vær samarbeidspartner, ikke bestiller. Avklar forventninger gjennom dialog og respekt.

4. Sett frivillighet på agendaen. Snakk om det i ledermøter, faglunsjer og morgenmøter. Det må inn i driften.

Omsorgsbehovene i eldreomsorgen blir ikke mindre i årene som kommer. Samarbeid med frivillig sektor er ikke en luksus eller en midlertidig nødløsning. Det er en nødvendighet for å sikre en sosial, helhetlig og verdig eldreomsorg.

Kommuner som lykkes, gjør frivillighet til en integrert del av tjenestene – forankret i ledelse, rutiner og kompetanse. Verdighetsenteret deler gjerne erfaringer, kunnskap og verktøy.