Mener det er for sløvt av kommunene ikke å anmelde antatt svindel

– Hvis kommunene mener seg utsatt for svindel, mener jeg de langt på vei har en plikt til å politianmelde forholdet dersom de skal ivareta kommunens interesser, sier advokat Erling Grimstad. 

Den tidligere økokrimtoppen har spesialisert seg på forebygging av økonomisk kriminalitet.

– Vi har sovet på jobb

Analyser i grunnlagsmaterialet i Kommunal Rapport sin Leverandørdatabase, viser at 44 svenske annonseringsselskaper har levert tjenester til norske kommuner de siste tre årene. 

Av disse selskapene er det konsernet HR Group Nordic AB, med datterselskapene Karriären Sverige AB og Active Future Investment AB, som har fakturert norske kommuner for de største summene de siste årene. 

Over 100 norske kommuner har hatt et kundeforhold til de tre svenske selskapene i konsernet, og et stort antall av kommunene har bestridt fakturaer fra et eller flere av selskapene. 

Kommunal Rapport har tidligere omtalt at Stavanger kommune fra 2022 til 2023 betalte over 300.000 kroner til tre annonseringsselskaper i det svenske konsernet.

– Vi har betalt penger til tre selskaper som ikke har levert oss noen tjenester, og uten at vi har bestilt noe. Her har vi sovet på jobb, og fra mitt ståsted er dette grusomt, uttalte Rune Kommedal, leder for utbygging i Stavanger kommune i april.

Skylder seg selv

Undersøkelsene til Kommunal Rapport har avdekket at Sandefjord har betalt nesten 500.000 kroner til de samme selskapene, og Haugesund mottok fakturaer for over 400.000 kroner fra de samme aktørene. 

Bergen kommune har brukt 160.000 kroner på annonsering de mener de ikke har bestilt, og kommunen har betegnet dette som «feil bruk av offentlige midler». 

I Stavanger mener kommunen at det er snakk om svindel, men saken vil ikke bli politianmeldt.

– Hvis man behandler en faktura som man ikke har en bestilling eller ordrebekreftelse på, så gjør man ikke jobben sin. Dette burde vært stoppet med en gang, og vi kan ikke skylde på noen andre enn oss selv, har Kommedal tidligere uttalt.

Her nektet å betale

Kommunal Rapport har benyttet grunnlagsmateriale i vår Leverandørdatabase for å kartlegge hvilke svenske annonseringsselskap norske kommuner har kjøpt tjenester av de siste årene.

Vi har undersøkt millioner av datapunkter i vår leverandørdatabase:

HER kan du lese mer om Kommunal Rapports leverandørdatabase.

Undersøkelser Kommunal Rapport har gjort viser at et betydelig antall norske kommuner har nektet å betale fakturaer fra et eller flere av de tre selskapene i HR Group Nordic-konsernet.

Ved å holde musepekeren over markørene vises kommunenavnene.

Kommunene i rødt har nektet å betale fakturaer fra en eller flere av selskapene i HR Group Nordic-konsernet.

Flere beskriver svindel

Flere av kommunene som har blitt fakturert av de tre selskapene har betegnet faktureringen som svindel. 

Haugesund har gitt uttrykk for at de vurderer å politianmelde saken.

– Bare ett selskap har tatt kontakt med oss, men det er tre selskap som har fakturert. Både fremgangsmåten og fakturaene virker suspekt. Vi skal ikke spekulere i metode, men vi mener dette er svindel, har direktør for administrasjon og service Jo Inge Hagland i Haugesund kommune tidligere uttalt.

– For sløvt av en kommune

Etter det Kommunal Rapport kjenner til, har foreløpig ingen av kommunene anmeldt de svenske selskapene for forsøk på svindel. 

Den tidligere toppsjefen i Økokrim undrer seg over dette.

– Om en kommune oppdager at de er forledet til å betale for en vare eller tjeneste som ikke er bestilt eller levert, mener jeg åpenbart at dette må anmeldes til politiet nesten uavhengig av beløpets størrelse, sier Grimstad. 

Han er overrasket over at kommuner ikke anmelder slike saker.

– Jeg er overrasket over at noen ser ut til å ha en holdning om at kravet som følge av svindel er å anse som tapt. Det er for sløvt av en kommune som blant annet skal ivareta innbyggernes interesser og sikre en god og trygg forvaltning av kommunens økonomi, sier Grimstad.

Opplyse politiet

Han viser til at det finnes flere dommer for bedrageri i fakturabedragerisaker der annonser er solgt til virksomheter, men uten at tjenesten er levert eller står i forhold til hva som ble opplyst av annonseselgerne. 

Han peker på at en anmeldelse er den eneste måten politiet kan få informasjon om at det er mistanke om at kommunen er utsatt for svindel. Deretter må politiet ta stilling til om saken skal etterforskes.

– Blir ikke slike saker anmeldt, vil ikke politiet ha kjennskap til at dette foregår, sier Grimstad. 

Belyser uønsket metode

Grimstad mener videre at kommunene må ta samfunnsansvar når de opplever seg utsatt for kriminell virksomhet. Jo flere som anmelder, jo lettere vil det være for politiet å forstå omfanget og prioritere etterforskningen, mener han.

– Kommunal Rapport belyser her en fremgangsmåte og metode fra næringsaktører som er uønsket, og som det bør settes en stopper for. Det forutsetter at kommunene anmelder forholdene, sier han.

Avviser svindel

En av lederne i HR Group Nordic AB har tidligere uttalt at selskapene alltid har skriftlige avtaler med sine kunder, og han har tatt avstand fra uttalelsene fra Haugesund kommune om at de driver med svindel.

– Hvordan kan en kommune betale 300.000 kroner til et selskap uten å vite om de har en avtale, eller hva de får for pengene? Internkontrollen i kommunene tilsier at dette skal godkjennes i flere ledd. Hvis de mener at de ikke har hatt kontakt med våre selskap, så er det uforståelig at de betaler fakturaene, og deretter anklager de oss for svindel. Det oppleves ikke greit, noe mer ønsker jeg ikke å si, sier lederen.

– Flere norske kommuner mener at dere også er et selskap som driver med svindel?

 – Det stemmer ikke. Vi hører at kommuner mener at vi også driver urent, og jeg blir irritert av å høre dette. Vi hadde aldri overlevd i denne bransjen i 18 år hvis vi svindlet våre kunder, sier han.

Han har tidligere uttalt til Kommunal Rapport at han vurderer å politianmelde eller ta ut stevning mot norske kommuner for ærekrenkelser.

Lavere beviskrav

Noen kommuner har uttalt at de ikke har bestilt annonser av noen av selskapene i det svenske konsernet. 

Andre kommuner mener de har inngått en avtale om én annonse fra ett av selskapene, så har det dukket opp månedlige fakturaer fra alle tre selskapene i konsernet. 

– De handlinger som er beskrevet gir grunnlag for mistanke om bedrageri, forsøk på bedrageri, eller grovt uaktsomt bedrageri, sier Grimstad.

Opplysningsplikt

Advokat Grimstad peker på at selgeren har opplysningsplikt, det vil si en plikt til å gi kunden tilstrekkelige opplysninger om hvilke tjenester og avtaler som tilbys, og til hvilken pris, før avtale inngås med kommunen.

– Opplysningsplikten til selgeren er ofte et kjernespørsmål i fakturabedrageri-saker for domstolen. Slike saker handler blant annet om hvilken informasjon selgeren ga, og om kommunens representant ble forledet til å tro at de fikk noe helt annet enn det de endte om med å betale for, sier Grimstad.

Han sitter med et inntrykk av at kommunene av forskjellige årsaker er tilbakeholdne med å anmelde denne type saker.

– Jeg tror kommunene holder igjen anmeldelse fordi beløpene er lave, de tror ikke at politiet vil prioritere saken, og de synes det er flaut å måtte erkjenne at de har så dårlig internkontroll at de har betalt for noe de bestrider å ha bestilt, sier Grimstad.

Krevende bevistema

Han er gjort kjent med at de tre selskapene har nettsider hvor det blir publisert stillingsannonser for kommunene. 

Det kan føre til at bevissituasjonen i en eventuell straffesak blir mer komplisert, blant annet fordi antatte gjerningspersoner kan hevde at kommunene har mottatt det de har bestilt.

– Det er en rekke dommer for fakturabedrageri, der det eksisterer en nettside som viser annonser. Det avgjørende er som nevnt hvilke opplysninger annonseselgeren har gitt, om kommunens representant er forledet, og om annonsene står i forhold til hva kommunen trodde de betalte for. Det kan derfor være summen av antallet saker fra samme gjerningspersoner som gjør det mulig for politiet å avsløre fakturabedrageriene, sier Grimstad.

Vurderte kost-nytte

Rune Kommedal, leder for utbygging i Stavanger kommune forstår budskapet Grimstad kommer med. 

Han uttaler til Kommunal Rapport at det var flere grunner til at kommunen unnlot å politianmelde forholdet.

– For oss ble dette en kost-nytte-vurdering. Det er snakk om en rekke småbeløp over en periode på et par år, og vi regnet med at politiet ville henlegge saken. I stedet valgte vi å bruke ressurser på å forbedre internkontrollen, sier Kommedal.

Direktør for administrasjon og service Jo Inge Hagland i Haugesund kommune er for tiden på ferie og kan ikke kommentere uttalelsene til Grimstad.

– Risikoen er tilnærmet null

Advokat Grimstad peker på at om kommunene unnlater å anmelde forhold de mener er bedrageri, så vil dette kunne bidra til å redusere politiets kunnskap om virksomhet av potensielt samfunnsskadelig art.

– Jeg er overbevist om at innbyggerne heller vil at de 500.000 kronene som har gått til annonsering man mener at man ikke har bestilt, skal gå til eldreomsorg og kommunale tjenester, sier advokaten.

At kommuner bare velger å se pengene som tapt synes han er for sløvt.

– Det er nettopp denne holdningen som holder denne type kriminalitet i gang. De får inn penger for noe de ikke leverer noe på, og risikoen for straff er tilnærmet null, sier han.