Del 1: «Den svenske rekrutteringsjakten»
Svenske selskap kobles til svindel. På kundelisten står norske kommuner
Svensk politi har avdekket et nettverk av selskap som bedriver økonomisk kriminalitet. Flere norske kommuner frykter at de har blitt lurt.
Kommunal Rapport har over tid sporet svenske selskaper som i flere år fakturerte Tana kommune for ukjente annonsetjenester.
Svensk politi kobler fire av disse til et omfattende organisert kriminelt nettverk med base i Stockholm, der flere personer har blitt dømt for hvitvasking av titalls millioner kroner.
Politiets etterforskning viser at nettverket har svindlet svenske og norske kommuner.
Alle selskapene i nettverket har gått konkurs.
For et drøyt år siden sto vi i Frejgatan i den svenske hovedstaden for å oppsøke noen av selskapene i nettverket. Her møtte vi kun postbokser og en angivelig hovedmann. Han hevdet at han kun var en stråmann.
Med søk og analyser av snaut 14 millioner datapunkter i grunnlagsmaterialet til vår Leverandørdatabase har Kommunal Rapport undersøkt nettverkets pengestrømmer mot norske kommuner.
Fra Stockholm til Eidfjord
Gjennom Leverandørdatabasen har vi sporet opp hvilke norske kommuner som i perioden 2019 til 2021 har kjøpt tjenester av selskaper koblet til det kriminelle nettverket i Stockholm.
Pengesporene har ledet oss til Vestlandet.
Innerst i Hardangerfjorden ligger Eidfjord kommune. Ved munningen av elva Eio, ligger rådhuset.
For noen år tilbake så kommunen til Sverige for å lete etter fastleger.
Funnene i Leverandørdatabasen viser at to av selskapene i det kriminelle nettverket, og et annet selskap som også ble politianmeldt for kriminell virksomhet, har fakturert Eidfjord kommune for totalt 167.000 kroner i løpet av 2019 og 2020.
Alle selskapene endte i konkurs.
Vi spoler tiden fem år tilbake.
I Eidfjord er våren i ferd med å gå over til sommer, og naturen i Hardanger er på sitt aller vakreste.
I kommunehuset har Torbjørn Bjotveit en hektisk hverdag som både fastlege og kommuneoverlege.
Bjotveit opplever stor mangel på fastleger, og han har derfor nylig lagt ut en stillingsannonse på en kjent norsk nettportal.
En dag får legen et anrop fra et ukjent svensk telefonnummer.
– En hyggelig svensk mann uttalte at han var selger i et svensk annonseringsselskap, og de hadde lagt merke til at vi var på jakt etter leger. Han mente at de kunne hjelpe oss, forteller Bjotveit.
Den svenske selgeren kunne tilby kommunen annonsering av legestillinger på to forskjellige svenske stillingsportaler. I fakturaene Kommunal Rapport har fått innsyn i kommer det fram at kommunen fikk halv pris på annonsene, inkludert en såkalt «trygghetsgaranti».
– Det var ikke lett å få tak i fastleger og vi var litt desperate etter å komme oss ut i flere kanaler. Selgeren lokket med å gi meg en kraftig rabatt hvis jeg handlet raskt, minnes Bjotveit.
Han kjente ikke til selskapet den svenske selgeren ga seg ut for å representere, og han kan huske at han var i tvil om hva han skulle gjøre. Det endte likevel med at han inngikk en avtale om å kjøpe en annonse i Sverige for snaut 10.000 kroner.
– Jeg burde ha vært mer på vakt, men det gikk litt fort i svingene. Jeg tenkte vel at det var verdt et forsøk, sier Bjotveit.
– Så litt «corny» ut
Noen dager senere ringer det på nytt i telefonen til kommuneoverlegen.
Flere andre svenske annonseringsselskaper melder sterk interesse for å hjelpe kommunen med å sikre seg en ny lege. Også disse selgerne har forlokkende rabatter å tilby, om avtalen inngås umiddelbart.
Etter å ha foretatt tre raske anskaffelser ville kommuneoverlegen sjekke hvilket produkt kommunen hadde kjøpt.
– Jeg sjekket annonsene på de nettportalene der de ble publisert, og de var ganske like i utforming. Nettsidene så litt «corny» og kunstige ut. Jeg forsto vel allerede da at jeg sannsynligvis hadde blitt lurt, forteller Bjotveit.
Den store responsen på annonseringen uteble.
– Vi mottok ingen søkere eller interessenter, slår han fast.
Trekker i nødbremsen
Vår blir til sommer, og sommer blir til høst i Hardanger.
I løpet av høsten slutter Bjotveit i kommunen. Han oppfattet annonsekjøpene som enkeltkjøp, men de svenske annonseringsselskapene har åpenbart en annen oppfatning.
Fakturaene fra tre svenske selskaper tikker månedlig inn.
Åtte ganger betaler kommunen for annonsering på de nettportalene som kommuneoverlegen betraktet som «corny» og kunstige.
Totalt betaler kommunen 167.000 kroner til de ukjente selskapene, før enhetsleder Marta Tveit trekker i nødbremsen.
På en faktura fra februar 2020 har hun skrevet følgende med håndskrift:
«T. Bjotveit bestilte annonseringer i Sverige. Ingen tok ansvar for å avbestille. Jeg gjorde det 25. februar, og fikk da beskjed om at vi må betale den siste regninga».
Den tidligere enhetslederen er nå pensjonert, men hun kan huske at hun tok kontakt med selskapene for å få en stans av faktureringen.
– Jeg husker ingen detaljer, men jeg tenkte at dette måtte vi få stanset, sier Tveit til Kommunal Rapport.
Definert som systemtruende
To av selskapene Eidfjord kjøpte annonser av mener svensk politi er en del av det organiserte kriminelle nettverket i Stockholm.
Navnet til selgeren som kontaktet Eidfjord er identisk for begge selskapene, og den samme selgeren har solgt lignende annonser til Tana kommune.
Kommunal Rapport har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med selgeren på telefonnummeret han står oppført med i Sverige. Vi har ikke fått svar.
For to år siden ble tre personer i nettverket dømt i Sverige for hvitvasking av rundt 20 millioner kroner, og den politiet mener er hovedmannen i nettverket, ble dømt til 3,5 års fengsel.
I tingretten kom det fram at nettverkets hovedinntekt har vært fakturasvindel av både norske og svenske kommuner.
– Det er flere kommuner som har blitt lurt av nettverket, og pengene har dermed ikke kommet innbyggerne til gode. Dette er dermed systemtruende kriminalitet, og det er alvorlig, sa kammeråklagere Helena Nilsson i Ekobrottsmyndigheten (EBM) under rettsforhandlingene i Stockholm i fjor.
Benekter kjennskap
Den angivelige hovedmannen i nettverket anket dommen, men etter behandling i hovretten, ble dommen stående. Han må også tilbakebetale 2,1 millioner for skatteunndragelse.
Han venter nå på å sone straffen.
Kommunal Rapport møtte hovedmannen i Stockholm i fjor. Han har hele tiden uttalt at han har vært ukjent med virksomheten i selskapene.
– Jeg har aldri truffet en ansatt, en kunde eller hatt noe som helst med fakturaer å gjøre. At jeg skal være hovedmannen i et organisert kriminelt nettverk er bare latterlig, og det vet politiet også, sier mannen.
Han mener å være en stråmann som kun har påtatt seg styreverv. Han har nå mistet tilliten til det svenske rettssystemet.
– Jeg har mottatt «kaffepenger» for å stå som styreleder i selskapene. Bakmennene som tydeligvis stikker av med millioner av kroner går fri. Hvor er rettferdigheten i dette, spør mannen.
Vil takke høflig nei
Kommunal Rapport har tidligere avdekket at minst fem norske kommuner har blitt fakturert av noen av selskapene i det kriminelle nettverket i Stockholm.
Funn i grunnlagsmaterialet til vår leverandørdatabase viser at minst 17 norske kommuner har overført penger til ett eller flere av selskapene som er koblet til nettverket.
Svensk politi har avdekket at det kriminelle nettverket i løpet av noen få år har hentet ut rundt 20 millioner kroner, før de ble slått konkurs grunnet manglende skatteinnbetalinger. Politiets etterforskning viser at pengene har blitt kanalisert til privatpersoner og selskaper i Sverige og utlandet.
Totalt har norske kommuner overført rundt en million kroner til de aktuelle selskapene i 2019 og 2020.
Tar lærdom
Tidligere kommuneoverlege Torbjørn Bjotveit arbeider i dag som fastlege i Ullensvang kommune.
Det har gått fem år siden de svenske annonseselgerne sendte fakturaer til Eidfjord kommune. Saken er død og begravet, men Bjotveit har tatt lærdom av opplevelsene.
– Hvis man blir kontaktet av et utenlandsk selskap man ikke har hørt om, så bør man takke høflig nei til de avtaler de tilbyr. Det er vel lærdommen jeg nå kan dele med andre kommuner, sier Bjotveit i dag.
– Bør være på vakt
Han får støtte av kommunedirektøren i Eidfjord.
– Det er trist at det finnes slike typer selskap, og det viser at vi hele tiden må være på vakt. Det er bra at Kommunal Rapport retter søkelyset mot slike aktører, sier kommunedirektør Magnus Steigedal.
Han mener kommunene må sørge for å ha gode internrutiner, og han peker på at et grunnleggende krav er at kommunen må ha kontroll på hva som blir bestilt, og hvilke tjenester man mottar.
– I tillegg bør man gjøre konkrete undersøkelser av selskapene før man inngår konkrete avtaler som binder kommunen opp økonomisk. Særlig når det er snakk om ukjente aktører, så bør man være på vakt, sier kommunedirektøren.
Mangler dokumentasjon
Det er ikke bare små og mellomstore kommuner som har lagt igjen penger til de svenske selskapene.
Funnene i Leverandørdatabasen viser at Oslo kommune har blitt fakturert drøyt 50.000 kroner til ett av selskapene som svensk politi kobler til nettverket. Bærum kommune har også brent av nesten 25.000 kroner for en stillingsannonse fra et av selskapene.
Kommunen er usikker på hva de har fått for pengene.
– Det er lenge siden, og tjenestestedet har i tillegg skiftet tjenesteleder. Det ble ikke arkivert noe dokumentasjon knyttet til dette kjøpet utover faktura, sier tjenesteleder Heidi Elise Rygg i tjenesten for anskaffelser i Bærum kommune.
Slipper unna
Både Tana kommune og flere svenske kommuner politianmeldte selskapene for fiktiv fakturering, men politiet på begge sider av grensen har henlagt sakene som dreier seg om svindel.
Denne kriminaliteten har ingen foreløpig blitt stilt til ansvar for, og det har tidligere assisterende direktør i Økokrim Erling Grimstad vært kritisk til.
– Denne saken er gode nyheter for alle som driver med denne type kriminalitet. De ser at sakene blir henlagt og de slipper unna, har Grimstad tidligere uttalt til Kommunal Rapport.
I Eidfjord har solen forsvunnet bak de bratte fjellene som stuper ned i Hardangerfjorden.
