Ny på landstinget? Dette må du vite om KS

KS står for kommunesektorens organisasjon. Alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer i KS. Organisasjonens uttalte mål er å få en effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov.

 Rundt 600 samfunnsbedrifter som renholdsverk, havner og brann- og redningssentraler, e-verk og så videre, er organisert i Samfunnsbedriftene. De har representanter som møter på Landstinget. I dag har Samfunnsbedriftene representasjon i KS’ styrende organer, men KS har ingen representasjon i Samfunnsbedriftenes styrende organer.

Lønnsoppgjør og konsultasjoner

De to viktigste oppgavene for KS er å representere kommunale arbeidsgivere i tariffoppgjøret og å være talerør for kommunene overfor staten. 

Faste konsultasjonsordninger med ulike statsråder gir KS god kontakt med regjeringen. KS har også diverse samarbeidsordninger med staten, og produserer høringsuttalelser på vegne av kommunesektoren.

KS er mest kjent som arbeidsgiverorganisasjonen som tar seg av tariffoppgjøret for hele kommunesektoren, minus Oslo. Oslo er et eget tariffområde, men er med i KS på den interessepolitiske siden. 

KS er den største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor, og gjør avtaler på vegne av alle kommuner og fylkeskommuner. Forhandlingsmandatet kommer etter politisk behandling i kommunestyrer og KS' organer. 

Det interessepolitiske arbeidet er preget av at KS er konsensusorientert selv om den er politisk styrt.

På kurs med KS

Kommuneansatte, ledere og politikere har kanskje mest kontakt med KS gjennom kurs og konferanser og nettverk på alle kommunesektorens områder. KS har mange ansatte som er eksperter på alt fra skole, barnehage, eldreomsorg og kultur til kommuneøkonomi, digitalisering og energispørsmål. De samarbeider med kommunene for å drive utviklingsarbeid.

Den juridiske delen av KS er organisert gjennom KS Advokatene. De kommer for eksempel en kommune til unnsetning når det er konflikt med en kommunedirektør.

Folkevalgtprogrammet er et tilbud 90 prosent av nyvalgte politikere i kommunene gjennomgår etter hvert valg. KS har naturlig nok stor kompetanse på lokaldemokrati og demokratispørsmål generelt.

KS har fylkesstyrer i hvert fylke og åtte regionkontorer i Norge og ett i Brussel. EU-lovgivningen påvirker kommunesektoren i stor grad, og det er derfor viktig med en lyttepost i EU-hovedstaden.

Landstinget, landsstyre og hovedstyre

Den 13. februar starter landstinget i Trondheim. Landstinget samles hvert fjerde år og er KS’ øverste organ og velger politisk ledelse, vedtar kontingent og vedtekter og kommunesektorens politiske prioriteringer.

Lederen av styret omtales som KS-leder og er organisasjonens ansikt utad. 

I dag er det Gunn Marit Helgesen fra Høyre. Hun sitter i fylkestinget i Telemark og kommunestyret i Porsgrunn. De som sitter i KS-styret, må ha et lokalpolitisk verv. Det er en første og andre nestleder i KS. I dag er det Sven Tore Løkslid (Ap) som er fylkesordfører i Telemark og Jenny Følling (Sp) som er ordfører i Sunnfjord.

Hvem blir KS-leder?

Delegatene til KS-tinget fordeles etter partiets oppslutning i kommune- og fylkestingsvalget. Samfunnsbedriftene har også delegater som kan stemme ved valgene. 

Gunn Marit Helgesen har sagt hun ønsker gjenvalg som KS-leder. Arbeiderpartiet har bekreftet overfor Kommunal Rapport at de stiller med en egen kandidat. 

Mellom landstingene styres KS av hovedstyret som består av 15 politikere og en representant fra Samfunnsbedriftene. Hovedstyret møtes en gang i måneden.

To ganger i året møtes landsstyret 54 medlemmer. 

Solid økonomi

KS finansieres hovedsakelig av medlemsavgift. Budsjettet for 2024 er på rundt 443 millioner kroner. Av dette er 369 millioner kroner medlemsavgift. Store kommuner betaler mest. 

Nå er satsen 42 kroner per innbygger for kommuner, og fem kroner per innbygger for fylkeskommuner. Det er også et grunnbeløp som alle kommuner må betale uansett størrelse. Oslo betaler over 24 millioner, de er både kommune og fylkeskommune, og vår minste kommune Utsira betaler 135.000 kroner.

KS har solid økonomi. KS opplyser overfor Kommunal Rapport at de har en bokført samlet gjeld på 670 millioner kroner. Nær halvparten av dette er tilskudd og midler som ikke er brukt ennå. 

KS har penger på bok. Langsiktige plasseringer i en portefølje av aksjefond og obligasjonsfond som per i dag har en markedsverdi på 696 millioner kroner.

400 ansatte og eget bygg i Oslo

Rundt 300 ansatte jobber i KS – de fleste i KS-huset i Vika i Oslo. Med datterselskapene er det rundt 400 ansatte i hele KS-konsernet.

Bygget i Oslo eies av KS, og driftes gjennom datterselskapet Kommunenes Hus. KS har seks datterselskaper. Disse er Kommunene Hus, KS konsulent, KF (tidligere Kommuneforlaget), KS Agenda som drifter kurs og konferansesenteret, KS møteplasser som selger møteromsplasser og konferanser og Kommunal Rapport som utgir en ukentlig papiravis og en nettavis med daglige nyheter.

Datterselskapene bidrar med konsernbidrag til morselskapet, noen mer enn andre. KF bidrar mest. Kommunal Rapport mer beskjedent, mens konferansedriften har hatt noen vanskelige år under koronaårene, men er tilbake for fullt nå.

Til salt i grøten

I 2022 lå snittlønna i KS på 854.000 kroner. Administrerende direktør Lasse Hanssen, som tjener mest, mottok en årslønn på 1,935 millioner kroner. Hovedstyrets 15 medlemmer mottok i 2022 styrehonorarer for 5,629 millioner kroner, og KS-leder Gunn Marit Helgesen får 1,5 millioner av dem.