Mange kommuner er ikke forberedt på eldrebølgen

Jeg har lest sommerens debatt om Riksrevisjonens undersøkelse med stor interesse. Noen mener at det ikke er en eldrebølge og at Riksrevisjonen misforstår hvordan kommunene forbereder seg, mens andre mener bildet ikke gjelder for alle kommuner.

La meg først begynne med selve utgangspunktet: Vi står i en eldrebølge. 

Tallenes tale er klar: I 2060 vil de være færre innbyggere under 67 år enn det var i 2024. Samtidig anslås antall innbyggere over 67 år til å øke med 700.000. Om kun sju år vil tallet på eldre over 80 år ha økt med 50 prosent sammenlignet med 2024, i 2045 vil det være dobbelt så mange. 

Debatt

Vi planlegger for feil krise

Selv om mange vil ha god helse, forventer man at det blir flere eldre med mer komplekse sykdommer og flere med demens. Dette vil føre til et økt behov for tjenester. Samtidig vil veksten i tilgjengelig arbeidskraft avta. Planlegger ikke kommunene for dette, vil det kunne føre til alvorlige konsekvenser for innbyggerne.

Turid Anita Amundsen, Raymond Hesthaug og Linda Jørgensen, skriver at vi ikke står i en eldrebølge, men en tjenestebølge. De mener at med fokus på eldrebølgen blir løsningen automatisk «flere eldretiltak, flere sykehjemsplasser og flere ansatte i dagens tjenestestruktur». 

Politisk redaktør i Kommunal Rapport Agnar Kaarbø skriver i en kommentar at det er bra Riksrevisjonen møter motbør og at vi trenger en annen tilnærming enn antall sykehjemsplasser som mål på god eldreomsorg. 

Det er jeg enig i. Riksrevisjonen har aldri hevdet at antall sykehjemsplasser er målet. Riksrevisjonen har ingen mening om behovet for tjenester bør løses med hjemmebaserte tjenester, omsorgsbolig, sykehjem eller annet. Det er det opp til kommunene selv å vurdere. 

Det er i stor grad en del av deres kommunale handlefrihet og selvstyre. Denne friheten strekker seg derimot ikke så langt at man kan stå i fare for å ikke ha nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Det er imidlertid et viktig funn i Riksrevisjonens undersøkelse at 16 av de 60 representative kommunene vi har undersøkt, ikke har omtalt hvor stort det framtidige behovet for sykehjemsplasser, omsorgsboliger eller antall ansatte kommer til å bli. 

Kommentar

Kommunene utfordrer Riksrevisjonens eldrekritikk

Bare to av kommunene har tallfestet hvor mange institusjonsplasser, alternative boformer for eldre og ansatte i helse- og omsorgstjenester de vil ha behov for. Undersøkelsen viser at kommunene har behov for alternative boformer, for eksempel trygghetsboliger.

Riksrevisjonen har ikke hevdet at kommunene generelt ikke er forberedt. Mange kommuner har forberedt seg på utfordringene. Likevel er det overraskende – ja, sjokkerende – hvis en fjerdedel av kommunene ikke er forberedt.

Mange kommuner mener de mangler kompetanse og ressurser til å forberede seg på demografiutfordringene. Når 70 prosent svarer til oss at de verken har tid eller ressurser, og 32 prosent svarer at de mangler kompetanse innen planarbeid, så er det et problem. 

Manglende planlegging av helse- og omsorgssektoren i kommunene vil kunne føre til alvorlige konsekvenser for innbyggerne.

Lokalpolitiker Bjørn A. Kløvstad mener at kritikken mot Kommune-Norge er for unyansert og viser til hvordan Nordre Follo jobber for å møte eldrebølgen. Blant landets kommuner er det store forskjeller og ulike tiltak. 

Jeg er enig med Kløvstad i at demografiutfordringene må innebære omstilling og innovasjon i helse- og omsorgstjenesten. Det er blant annet behov for å endre arbeidsmåter, arbeide mer forebyggende og hente ut gevinster fra velferdsteknologi.

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet:

• følger opp at kommunenes helse- og omsorgstjenester dimensjoneres slik at de dekker behovene til den økende andelen eldre. I den forbindelse er kommunens planlegging en sentral forutsetning for at kommunene kan gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere på kort og lang sikt.
• sørger for bedre kunnskap om kvaliteten på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, slik at det blir mulig for statlige myndigheter og kommunen selv å kunne følge med på nivået på og utviklingen i kvaliteten på tjenestene.
• sørger for at statsforvalterne i større grad blir satt i stand til å gjennomføre tilsyn og bistå kommunene i deres arbeid med planer og kvalitetsforbedring for å sikre eldre brukere trygge og nødvendige tjenester.
• påser at utformingen av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser blir tilpasset de ulike kommunenes behov for flere døgnomsorgsplasser og alternative boligtilbud.

Samtidig har Kaarbø et helt sentralt poeng i sin kommentar: Alle kommuner må være forberedt, ikke bare noen. Det er bra at Riksrevisjonens rapporter skaper debatt, det ønsker jeg velkommen. 

Vi må imidlertid ta innover oss at vi står i en eldrebølge. Vi blir eldre, og vi må ha gode planer for hvordan vi skal leve godt i alderdommen.