Kommunereformen og embetsmannsstaten

Før sommerferien vedtok et knapt flertall på Stortinget innholdet i en kommunereform som avviker en god del fra det regjeringen tidligere har sagt den ønsker å gjennomføre. Den rollen embetsmannsstaten, i praksis fylkesmennene, blir tildelt i reformen, har fått liten oppmerksomhet så langt.

Ett av temaene som vi vil høre mye om utover høsten, er vedtaket som påla alle kommuner å gjennomføre «lokale prosessar knytt til kommunereforma» og et «utredningsansvar», innenfor en svært knapp frist: utgangen av 2015.

Regjeringen, inkludert stortingsflertallet av Høyre, Frp, KrF og Venstre, vedtok denne reformen på grunnlag av en meget mangelfull utredning som var gjennomført på under tre måneder. Nå er det kommunenes tur til å gjennomføre uforsvarlige prosesser.

Ifølge Kommunal Rapports «store spørreundersøkelse blant rådmennene, svarer bare 28 prosent at de tror at deres kommune vil ha rukket å vedta sammenslåing før fristen som Kommunaldepartementet har satt; utgangen av 2015».

Tradisjonelt har slike utredningsprosesser vært omfattende og grundige. Det som eventuelt skal besluttes, er tross alt fusjoner mellom svært store organisasjoner med viktige konsekvenser for tusenvis av medarbeidere og innbyggere.

De fire partiene tildeler fylkesmennene sentrale roller i dette arbeidet. Det heter i innstillingen fra komiteen blant annet: «Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap.»

Skal tro hvordan dette politiske presset vil kunne praktiseres rundt om i landet?

I samme ånd sendte regjeringen 14. mai på høring et lovforslag som innebærer styrket kontroll med økonomien til kommunene for å sikre at «kommunane ikkje gjennomfører uheldige økonomiske disposisjonar og strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma».

Resultatet av høringen skal danne grunnlag for en stortingsbehandling av lovendringsforslaget i høst. Høringsuttalelsene viser at regjeringen møter massiv motstand mot forslaget. Hele 136 kommuner har sendt inn høringsuttalelse til tross for den svært korte fristen for å behandle saken. Bare tre kommuner stiller seg nøytrale til forslaget.

• Hele 87 prosent av kommunene (117) går imot lovendringsforslaget. Bare 12 prosent av kommunene (16) støtter regjeringen.

• Motstanderne mot forslaget finnes i alle kategorier kommuner, deriblant Høyre-styrte Oslo, Bergen og Stavanger.

• Hele 80 prosent av de 30 Høyre-ordførerne som har uttalt seg, går mot regjeringens forslag.

• Arbeiderpartiets ordførere er enda mer negative til forslaget. I kommuner med Ap-ordførere har 62 uttalt seg om forslaget, og 89 prosent går mot regjeringen. Bare Senterpartiets ordførere er mer negative. I den gruppen går 93 prosent mot forslaget blant de 28 som har avgitt uttalelse.

I kommunesektoren har både KS, Fagforbundet og NKK uttalt seg mot lovendringen. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er den eneste organisasjonen som støtter regjeringens forslag.

Åtte fylkesmenn har sendt inn høringsuttalelse og uttaler seg særlig om den praktiske gjennomføringen av en eventuell godkjenningsordning. Fem av fylkesmennene uttaler klart at de er for tiltaket, mens Fylkesmannen i Hedmark fremmer en rekke innvendinger. Denne uttalelsen er også den grundigste. Han påpeker blant annet at:

• Det er lokaliseringsbeslutninger i forbindelse med investeringer som regjeringen ønsker kontroll med. En del kommuner har mulighet for å investere uten låneopptak, og slike vil ikke fanges opp.

• Hva som er strategiske tilpasninger, er ikke klart definert. Fylkesmennene vil kunne utøve ulikt skjønn og ulik praksis og trenger derfor detaljerte retningslinjer og større saksbehandlerkapasitet. Godkjenningsordningen vil måtte bli tidkrevende.

• Investeringsplanene i flere kommuner må sees i sammenheng, og alle deler av kommunens virksomhet vil måtte analyseres.

Det sier seg selv at fylkesmennene her vil kunne ende opp med svært ulik praksis rundt om i landet, basert på en skjønnsutøvelse som vil måtte være særdeles politisk i sin natur.

Stortinget får saken til behandling i løpet av høsten. Hvis regjeringen forsøker å få vedtatt lovforslaget, bør det kritiseres sterkt. Hvis det blir vedtatt, kan det føre til en lang rekke negative presseoppslag om konsekvensene av kommunesammenslåing de neste årene, gitt at Fylkesmannen i Hedmark får rett i sine innvendinger.

Samtidig verserer det historier om fylkesmenn som nå advarer kommunene mot å gjennomføre folkeavstemninger om kommunesammenslåinger, og pressen skriver om en fylkesmann som undersøker om ikke noen kommuner kan få lov til å utsette kommunevalget til etter at de har vedtatt sammenslåing!

Fylkesmannsrollen er tradisjonelt blitt oppfattet som om den var hevet over politikken. Det har utvilsomt vært en fordel. Slik vil det ikke bli i denne prosessen.