Debatt
Kultur er samfunnets skjulte beredskap
Kultur skal ikke være pynt, men en integrert del av samfunnsberedskapen.

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
I Trondheim kuttes kulturdagen ved flere skoler. Barna gråter, foreldrene protesterer og rektorer forklarer det med stramme budsjetter.
Dette er ikke et lokalt avvik – det er et symptom.
Lovens ord blir verdiløse hvis ikke kommunene tar ansvaret på alvor.
En undersøkelse fra Telemarksforsking viser at mange kommuner kutter i kulturbudsjettet. Dette skjer i et land som nettopp har vedtatt en ny kulturlov, og i en kommune hvor byrådet har lovet kulturdag til alle.
Problemet er ikke bare at man kutter. Trondheims kultursatsing er blant de mer offensive. Problemet er at man jevnt over mangler struktur, kunnskap og planverk som fanger opp hva vi egentlig mister.
Vi vet at kunst og kultur bidrar til barns utvikling, til trivsel og til fellesskap.
Vi vet at det styrker mental helse, skaper engasjement og bygger bro mellom mennesker.
Vi vet også at det er billig – sammenlignet med konsekvensene av å la velferdssamfunnets sosiale og kulturelle lim forvitre.
Likevel forvitrer det – ikke med ett stort kutt, men gjennom små, tilsynelatende fornuftige beslutninger som hver for seg virker logiske, men som samlet sett gir en systematisk nedbygging av kulturens plass i samfunnsbyggingen.
Dette til tross for at forskning og statlige meldinger bekrefter kulturens betydning for demokrati, helse og beredskap.
Kulturloven som trådte i kraft i juli, slår fast at kunst og kultur er del av demokratisk infrastruktur. Den sier at kommuner og fylker må kartlegge, målrette og planlegge for kulturtiltak.
Men lovens ord blir verdiløse hvis ikke kommunene tar ansvaret på alvor. Kultur skal ikke være pynt, men en integrert del av samfunnsberedskapen.
Kultur bidrar til å forebygge utenforskap og psykiske helseutfordringer. Den styrker læring, livsmestring og lokal identitet. Den skaper møteplasser og tillit – og gir oss verktøy til å forstå og håndtere kriser.
Kulturen står i fare i mange kommuner. Rundt en tredel har kuttet i kulturbudsjettene det siste året. Biblioteker legges ned, kulturarrangementer forsvinner, og institusjoner med lang historie og høy verdi mister grunnfinansieringen.
Det er langt enklere å kutte små poster enn å bygge opp igjen nedlagte tilbud. Dette er ikke små justeringer – det er en stille demontering av en bærebjelke i velferdssamfunnet.
Kulturdirektør Kristin Danielsen har pekt på at kultur må forstås som beredskap. Under pandemien, etter 22. juli og i møte med krig har kultur vært det som holder oss sammen. Det bygger resiliens, motvirker ekstremisme og gir mennesker en måte å bearbeide kriser på.
I regjeringens totalberedskapsmelding er kulturens rolle nå eksplisitt anerkjent. Likevel mangler mange kommuner fortsatt planer og strukturer som tar dette inn.
Skal kulturen bidra til å styrke samfunnets beredskap, krever det handling, ikke bare erklæringer. Det krever at kultur får en plass i kommunale utviklingsstrategier, helse- og oppvekstpolitikk, og i beredskapsarbeid.
Det må bygges kunnskap om hvilke gevinster kultur faktisk gir, og det må utvikles verktøy for å dokumentere og målrette innsats.
Trondheim kommune er et eksempel på en aktør som forsøker å finne nye svar.
Gjennom en tydelig satsing på datadrevet organisasjon (DDO) og tverrsektorielt innovasjonsarbeid utvikles det nå nye metoder for å måle og realisere gevinster fra kunst og kultur i lokal samfunnsutvikling.
Dette handler ikke bare om å forbedre kulturfeltet, men om å styrke sammenhengen mellom kultur, planlegging, folkehelse og styring.
I dette arbeidet spiller Trondheim kulturskole en nøkkelrolle. De viser at det er mulig å kombinere høyt faglig nivå i kulturformidling med systemutvikling og tjenestedesign på kommunalt nivå.
Slik utvikles modeller som både gir barn og unge bedre tjenester, gir kommunen bedre kunnskapsgrunnlag for styring og gir samfunnet bedre avkastning på sine investeringer i kultur.
Når vi ser på dette helhetlig, fremstår kultur ikke som en utgiftspost, men som en investering i robuste lokalsamfunn.
Å bygge kulturfeltet handler ikke bare om å skape trivsel – det handler om å gjøre oss bedre rustet til å håndtere fremtidens utfordringer.
Å kutte kultur er kortsiktig. Å bygge den er smart beredskap.