Yvonne Wold (SV) ble gjenvalgt som ordfører i Rauma kommune etter kommunevalget i fjor høst. I 2019 var hun Raumas første kvinnelige ordfører.

Yvonne Wold (SV) ble gjenvalgt som ordfører i Rauma kommune etter kommunevalget i fjor høst. I 2019 var hun Raumas første kvinnelige ordfører. 

Foto: Agnar Kaarbø

Stadig flere kvinnelige ordførere

Aldri før har så mange av landets ordførere vært kvinner. Andelen har over fordoblet seg de siste 20 årene. Ved høstens lokalvalg gikk andelen ytterligere opp.

Etter kommunevalget i fjor høst er nå nær 37 prosent av landets ordførere kvinne. Det er en økning på 1,3 prosentpoeng fra forrige kommunevalg, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Menn har fortsatt overtaket

I kommunestyrene er kvinneandelen på 40,7 prosent, en marginal økning på 0,2 prosentpoeng. Det er kun i 8 av landets 357 kommune- og bystyrer hvor kvinneandelen er under 25 prosent.

– I 38 av kommunestyrene er kvinnene i flertall, mens det er kun rundt 10 kommunestyrer hvor andelen menn er under 45 prosent, sier SSB-seniorrådgiver Terje Risberg.

Kvinneandelen er høyest for partiene Rødt, SV, Ap og MDG, ifølge SSB. SV er eneste parti som har en kvinneandel på over 50 prosent. Mens kvinneandelen går ned med 4 prosentpoeng til 45 prosent i MDG.

KrF har færrest damer

Frp er stortingspartiet med lavest kvinneandel, men har likevel opplevd en økning fra forrige lokalvalg. Partiet har økt med rundt 4 prosentpoeng til 29,9 prosent.

– Ser vi på de partiene med et betydelig antall ordførere, er det Ap og Sp som har flest kvinner. Ap har 42 prosent kvinnelige ordførere, mens Sp har 40 prosent. Høyre har litt under 30 prosent, mens Frp har litt over 20 prosent. Krf har rundt 15 prosent kvinnelige ordførere, sier Risberg.

(©NTB)