Regjeringspartiene og Frp presenterte torsdag avtalen om revidert nasjonalbudsjett og krisepakken. F.v. Tore Storehaug (KrF), Ola Elvestuen (V), Mudassar Kapur (H) og Sylvi Listhaug (Frp). 

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kommentar

Frp tar 500 millioner fra kommunene

Fremskrittspartiet har fått gjennmslag for sin vikigste sak i budsjettavtalene med regjeringspartiene: Å ta fra kommunene 500 millioner kroner i eiendomsskatt.

Regjeringspartiene ble torsdag enige med Fremskrittspartiet i Stortinget om tre store saker som angår kommunenes økonomi:

  • Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2020
  • Krisepakken for å stimulere næringslivet på vei ut av koronakrisen
  • Kommuneproposisjonen for 2021

I rolige tider blir det gjort mindre justeringer i inneværende års budsjett, mens kommunene er mest interessert i signaler om neste års budsjett i kommuneproposisjonen. I koronakrisen er de mest opptatt av her og nå. Hvordan skal de få årets budsjett i balanse etter koronakrisens økonomiske rystelser?

Kort sagt er det lite å hente for kommunene i avtalene regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngått om disse sakene.

Kommunene har hatt store ekstra utgifter som førstelinje i kampen mot viruset, og de har mistet store inntekter. KS har bedt Stortinget om en garanti for at dette kompenseres fullt ut, også i resten av 2020.

Regjeringen har strukket seg til å love at de vil «ta en stor del av regningen». I RNB står det:

«Regjeringen vil kompensere kommunene og fylkeskommunene for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med virusutbruddet».

Dette er et løfte som forplikter, men altså ikke til full kompensasjon. Samtidig er det store sprik i de økonomiske anslagene til Finansdepartementet og andre økonomiske fagmiljøer npår det gjelder skatteinntekter og for lønns- og prisveksten. Derfor er det vanskelig for kommunene å stole på regjeringens løfter.

Mange kommuner opplever at de ikke har fått kompensert hele sitt koronatap, og vet ikke hva som vil skje resten av året. 82 prosent av kommunene vurderer å kutte når de reviderer sitt budsjett i juni – for at budsjettet skal være forsvarlig og i balanse, slik kommuneloven krever. Det viste en undersøkelse IPSOS gjorde for Kommunal Rapport nylig.  

Avtalen med Frp gir heller ingen garanti, men i kommuneproposisjonen slås det ned tre milepæler som garanterer at regjeringen vil vurdere utviklingen i kommunenes økonomi nøye: Kommunenes behov for kompensasjon skal vurderes på nytt i forbindelse med statsbudsjettet i oktober, i salderingen av 2020-budsjettet oppunder jul og i revidert nasjonalbudsjett neste vår.

Dette lå allerede implisitt i regjeringens forslag, men blir gjort enda tydeligere nå. Dette støttes også av den rødgrønne opposisjonen. 

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fastslår i sitt forslag at kommunen skal få full kompensasjon for merutgifter og inntektstap som følge av koronakrisen. Opposisjonen vil gi deler av kompensasjonen allerede nå.

Stortinget er tilbake i normalt gjenge etter koronakrisen. De brede kriseforlikene er erstattet av forhandlinger på borgerlig side.

Frp har fått gjennomslag for kjente hjertesaker som mer til veier og eldreomsorg, lavere skatter og avgifter og mindre til bompenger.

Noe kommer kommunene til gode:

Kystkommunene får 3,25 milliarder kroner mer fra Havbruksfondet enn regjeringen foreslo.

400 millioner kroner mer til eldre som er rammet av koronaepidemien går ikke direkte til kommunene, men vil bidra til en bedre eldreomsorg i tråd med «Leve hele livet»-reformen. Pengene går til aktivitetstiltak og besøksordninger, som frivillige organisasjoner kan søke på.

Mens riksveiene skal rustes opp for 430 millioner, får fylkesveiene ingenting. Det er en merkelig prioritering når fylkesveiene skriker etter opprusting og fylkene har funnet fram mange gryteklare prosjekter.

Aller viktigst for Frp har det vært å ta fra kommunene store skatteinntekter midt i koronakrisen. Det står i Granavolden-erklæringen at makssatsen for eiendomsskatt skal reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Regjeringen foreslo å utsette kuttet ett år på grunn av koronakrisen. Det var åpenbart et forhandlingsutspill til Frp, som har fått på plass sin viktigste sak. Satsen settes ned neste år. Det vil kommunene tape 500 millioner i skatteinntekter på, ifølge KS’ beregninger.

I krisepakken som skal få fart på næringslivet etter koronakrisen fikk kommunene en mindre rolle enn forventet i regjeringens forslag. Av en samlet pakke på 27 milliarder kroner skulle 5,7 milliarder gå gjennom kommunene.

Kommunenes rolle styrkes ikke i avtalen med Frp, ifølge det som er presentert så langt. Når dokumentene er klare, får vi se hele bildet.