Kommunene har ikke hovedrollen

Snart tre måneder etter at koronakrisen satte inn, presenterte regjeringen i dag sin plan for veien ut av krisen. De strenge smitteverntiltakene bråbremset næringslivet. Nå gjenåpnes samfunnet gradvis, og farten skal opp i økonomien ved hjelp av klassisk motkonjunkturpolitikk.

Norge har gode erfaringer med å bruke kommunesektoren til å få opp aktiviteten i private bedrifter. Det var et effektivt virkemiddel etter finanskrisen i 2008 og oljekrisen i 2014. Kommunene har klart å sette i gang planlagte bygg- og anleggsprosjekter raskt.

Målet med denne krisepakken er ikke å redde kommuneøkonomien. Kommunenes rolle er å være et virkemiddel for å få hjulene i gang.

Alle kriser er ulike, og koronakrisen er helt spesiell. Dagens krisepakke på til sammen 27 milliarder kroner inneholder et bredt spekter av tiltak rettet mot ulike næringer. 5,7 milliarder kroner går gjennom kommunene.

Å stimulere byggenæringen er langt fra nok til å få Norge opp av koronakrisen, men det er en viktig del av planen. Til sammen 4 milliarder kroner skal gå til bygg- og vedlikeholdstiltak. 2,6 milliarder av disse skal gå gjennom kommunene, inkludert 100 millioner til tiltak mot flom og skred.

Etter finanskrisen i 2009 var den tilsvarende summen 4 milliarder kroner, og signalet fra Stortinget var at summen burde være minst like stor nå. Derfor vil kommunene bli skuffet over summen. Det mangler ikke på bygg som trenger vedlikehold og rehabilitering. Men det er behov for innsats også på andre områder.

600 millioner skal fordeles på kommunale næringsfond i kommuner som er særlig hardt rammet av koronakrisen. De skal særlig gå til reiselivsbedrifter.

Det er bra at regjeringen bruker koronakrisen til å løse klimakrisen. Grønn omstilling er et viktig mål i krisepakken. I normale tider ville en pakke med 3,6 milliarder kroner til grønn omstilling vært en stor satsing. I koronatiden framstår det som smått.

Når oljenæringen for et par uker siden fikk en krisepakke med en ramme på 100 milliarder kroner, går ikke klimaregnskapet opp. Etterspørselen etter olje var forventet å nå toppen på 2020-tallet, og med koronakrisen mener eksperter at det allerede kan ha skjedd. Det er en fare for at den store krisehjelpen til oljenæringen forlenger oljealderen og forsinker overgangen til lavutslippssamfunnet.

I dagens grønne omstillingspakke får kommunene 50 millioner kroner direkte som økt ramme for Klimasats, ordningen for å finansiere lokale klimatiltak. Regjeringen oppsummerer i dag sin satsing på grønn skipsfart under koronakrisen til 500 millioner kroner. Det er nyttig for fylkeskommunenes satsing på utslippsfrie ferjer og hurtigbåter, men det er altså langt fra nok til å dekke behovet.

Regjeringens satsing på grønn forskning og innovasjon er viktig for å holde omstillingstakten oppe, og grønn omstilling er viktig for næringsutviklingen i kommunene. Verkstedsindustrien og andre leverandører til oljenæringen må med sin kompetanse gå gjennom det grønne skiftet.

Ikke så mye av denne krisepakken går direkte til kommunene, men indirekte vil det være viktig for kommuneøkonomien at planen lykkes. Alle tiltak som øker aktiviteten i bedriftene og får permitterte tilbake i jobb styrker også kommuneøkonomien, fordi bedrifter og ansatte betaler mer skatt. Når flere kommer i jobb, reduseres også kommunenes utgifter til sosialhjelp.