Kommunalminister Nicolai Astrup har gitt kommunene råd som han er forpliktet til å følge opp, skriver Jan Inge Krossli.

Foto: Agnar Kaarbø
Kommentar

Regjeringens løfter forplikter

Det er lite penger i revidert budsjett, men klare løfter om å kompensere milliardene kommunene vil tape på koronakrisen. 

Kommunedirektører landet rundt skal legge fram et revidert budsjettforslag for kommunestyret nå i juni. De var vanskelig å få et budsjett i balanse før jul. De siste to månedene har koronakrisen påfører kommuner og fylker enorme merutgifter og inntektstap – mellom 18 og 27 milliarder kroner i 2020, ifølge KS.

Ta Astrup på ordet, legg inn regjeringens nye anslag i kommunebudsjettet.

Revidert nasjonalbudsjett (RNB) gir ikke hele svaret på hvor mye av tapet kommunene vil få kompensert. Skal de stole på regjeringen eller kutte?

Situasjonen er usikker, noe uenighet om tallgrunnlaget naturlig. Men det er et enormt milliardsprik mellom KS’ og regjeringens beregning av hvor mye kommunesektorens vil tape på koronakrisen i 2020. Det øker usikkerheten.

Regjeringen tror skattesvikten blir 5,3 milliarder kroner i 2020, mens KS med tall fra Statistisk sentralbyrå tror den blir opptil 10,5 milliarder.

Regjeringen tror lønns- og prisveksten vil falle fra tidligere anslåtte 3,1 prosent til 1,4 prosent. KS mener den blir 2,1 prosent. Regjeringen mener kommunene vil spare 9,1 milliarder kroner, KS rundt 4 milliarder.

Med overheng og glidning fra i fjor, er lønnsveksten i kommunene allerede 1,5 prosent. Det virker svært urealistisk at ansatte i skoler og barnehager, i helse og omsorg – koronakrisens helter – ikke skal få en krone i lønnsoppgjøret som er utsatt til september.

Regjeringen har heller ikke lagt inn penger til å dekke kommunenes koronatap i andre halvår, som KS mener blir mellom 6,4 og 10,3 milliarder kroner. Helse- og omsorgstjenestene skal fortsette å bekjempe viruset, og vi skal holde avstand på bussen. 

Hva skal kommunene gjøre når det reviderte budsjettet ikke går opp? Det store spriket i beregningene gjør det vanskelig å stole på regjeringens tall – og dermed på deres løfter. Men det er noen gode grunner til å gjøre det likevel.

Hvis vi leser det regjeringen skriver og lytter til det statsrådene sier, så er løftene tydelige. Det forplikter til oppfølging. I RNB står det:

«Regjeringen vil kompensere kommunene og fylkeskommunene for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med virusutbruddet».

Dette er ordrett fra Stortingets samlede merknad til den tredje krisepakken, og må ses som en politisk garanti.

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) lover at «staten skal stille opp for kommunene ved å ta en stor del av regningen». Kommunene vil få dekket det meste, men ikke alt. Mindre utbytte fra kommunale selskaper vil for eksempel ikke bli kompensert. En mer uttømmende liste vil gjøre kommunenes budsjettarbeid lettere.

Regjeringen vil ikke nå kompensere for det kommunene regner med å tape til høsten. KS’ anslag spenner fra 6,4 til 10,3 milliarder. Da er det vanskelig å forskuttere en sum i budsjettet nå. KS er enig i at regjeringen har dekket kommunenes tap så langt. Det gir grunn til å tro at den vil fortsette.

Regjeringen erkjenner også at det er stor usikkerhet om deres anslag og kommunenes framtidige tap. Derfor skal en interdepartemental arbeidsgruppe følge utviklingen nøye og vurdere «ytterligere kompensasjon» både til hele sektoren og til kommuner og regioner som er særlig hardt rammet. KS er med i gruppen, og har en hånd på rattet når kommunenes koronatap skal beregnes. Det er betryggende.

Astrup gir klare råd til kommunene som skal revidere sine budsjetter: Ikke kutt, ikke utsett planlagte prosjekter som kan gi oppdrag til lokale bedrifter. Det forplikter han til å følge opp. Hvis skattene svikter mer enn regjeringen tror, og lønninger og priser blir høyere, så må regjeringen ta regningen. Ta Astrup på ordet, legg inn regjeringens nye anslag i kommunebudsjettet.

Stortinget kan bidra med tydeligere løfter og mer penger. Men pengene sitter ikke like løst nå.

Krisepakkene har vært ekstraordinære. Partiskillene er blitt opphevet for å stå mest mulig samlet om de rådyre økonomiske tiltakene krisen har krevd.

Med RNB er Stortinget mer tilbake til normalen. Regjeringspartiene vil først forhandle med Fremskrittspartiet om en flertallsavtale. Signalene så langt tyder ikke på at kommunene står øverst på Frps dagsorden.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.