Fagsjef Nina Gran i KS sier kommunene trenger tilskudd til utleieboliger, språkopplæring og sysselsetting av Ukrainere.
Foto: Terje Lien– Det er større uenighet om bosetting
Av de 105 kommunene som har svart på Imdis flyktninganmodning så langt, er tendensen at de sier ja til 80 prosent, forteller fagsjef Nina Gran i KS.
– Det er større uenighet om bosettingen i kommunestyrene nå, sier fagsjef i KS, Nina Gran i denne ukas episode av Kommunal Rapports podkast, Kontrollutvalget.
Mandag orienterer arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna (Ap), og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om flyktningsituasjonen. Mandag formiddag var det ikke klart hva deres budskap er, men fristen for at kommunene skal svare på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (Imdi) anmodning fra før jul, nærmer seg.
Pressede tjenester
Gran forteller i podkasten om hva KS ser av tendenser nå, og at uenigheten i kommunestyrene er sterkere enn før.
– Om det er fordi kommunestyrene er blitt blåere er jeg ikke så sikker på. De fleste oppgir press mot boligmarkedet, helsetjenester og skole som årsak, sier Gran.
Mens kommunene sa enstemmig ja til å ta imot flyktninger da krigen i Ukraina startet, er det nå større diskusjoner i formannskap og kommunestyrer. Av de 105 kommunene som har svart så langt, sier de ja til 80 prosent av det antallet de blir anmodet om.
I Ålesund i forrige diskuterte formannskapet lenge og vel hvor mange de skulle ta imot. Innstillingen fra kommunedirektøren var på 250, Frp, som har ordføreren foreslo null. Men det ente med 250.
Fristen for å svare på anmodningene fra Imdi er 25. februar.
Gran tror også at den positive stemningen i befolkningen kan snu dersom presset på tjenestene blir så stort at det går utover den vanlige befolkningen.
- Les også: Har det kommet nok flyktninger?
Færre ankomster
Anmodningene for 2024 er 37.000 flyktninger.
– Så er det også spørsmål om behovet vil bli så stort for tilstrømmingen til Norge har gått veldig mye ned i desember og januar. Tidlig på høsten kom det 250 i uka. Nå er vi nede i 50 til 70 i uka. Det kan ha med vinter og jul å gjøre. Det kan øke igjen. Vi vet ikke. Ingenting med situasjonen i Ukraina tilsier at tilstrømningen vil stoppe, sier Gran.
Så langt har 70.000 ukrainere fått kollektiv beskyttelse i Norge.
– Boliger er det store problemer for mange kommuner, og de etterspør dette tilskuddet for utleieboliger, sier Nina Gran. Det ble gjeninnført i 2023, men er ikke videreført i 2024.
Tiltak for å få ukrainerne fort ut i arbeidslivet er også etterspurt av kommunene. Norskopplæring er også en mangelvare.
– Ukrainere trenger like mye norskopplæring som øvrige grupper, sier Gran.