Direktør i Arbeid og Inkludering Kenneth Stien under Fagkonferansen 2021. Digital konferanse sendt fra Startup studio på Grønland i Oslo.
Fotograf: Silje Eide, Arbeid og inkluderingNHO-forening med flyktning-utfordring til kommunene
7 av 10 arbeids- og inkluderingsbedrifter mener de i for liten grad blir brukt for å løse lokale sosiale utfordringer.
Det kommer fram av en medlemsundersøkelse i bransjeforeningen Arbeid og inkludering i NHO Service og handel.
– Vi synes dette er overraskende tall. Inkluderingsbedriftene er tross alt kompetansemiljøer som kommunene selv eier. Det kommer nå over 1.000 ukrainere i uken. Hvor flinke kommunene er til å benytte seg av inkluderingsbedriftene, kan nå avgjøre om flyktningkrisen blir en belastning eller mulighet for lokalsamfunnet, sier Kenneth Stien, direktør i Arbeid og inkludering.
Stien trekker fram at inkluderingsbedrifter kan bidra med raskere norskopplæring i kombinasjon med arbeidstrening i ordinært arbeidsliv, digital opplæring og økt tilrettelegging for at næringslivet kan rekruttere dyktige medarbeidere blant flyktningene.
Bransjeforeningen organiserer 115 arbeidsinkluderingsbedrifter.
Har hatt liten effekt
Sommeren 2022 ble det vedtatt en rekke midlertidige bestemmelser i lov eller forskrift for å håndtere tilstrømning av flyktninger fra Ukraina. Rett før jul leverte Proba Samfunnsanalyse og Advokatfirmaet Lund og Co DA en evaluering av effekten, på oppdrag fra regjeringen.
Den konkluderte med at de viktigste barrierene for kommunenes bosettingskapasitet er mangel på boliger, samt knapphet på kvalifisert arbeidskraft i tjenesteproduksjonen. De midlertidige bestemmelsene har hatt liten effekt, konkluderte evalueringen.
– Må ikke svikte i oppløpet
Stien roser kommunene for å vise stor vilje til å integrere de ukrainske flyktningene, både med tanke på bosetting, språkopplæring og helsehjelp.
– Nå blir det avgjørende lokalsamfunnene ikke svikter flyktningene på siste etappe i integreringsløpet, som er å hjelpe dem inn i arbeidslivet. Inkluderingsbedriftene er en altfor lite brukt ressurs som kan hjelpe kommunen med å håndtere flyktningene og skape arbeidstakere som lokalsamfunnet trenger, sier han.
Siden begynnelsen av 2022 har 70.702 personer søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Dette tallet inkluderer personer fra andre land enn Ukraina, og det inkluderer ikke ordinære asylsøkere. 68.274 av søknadene har blitt innvilget.
Mandag morgen hadde UDI mottatt 263 søknader om kollektiv beskyttelse så langt i år.