Fra januar til juli i 2022 kom det 16.346 flyktninger fra Ukraina til Norge. Det førte til at Stortinget gjorde en rekke hastevedtak.
Foto: Britt Glosvik«Ukraina-lovene» har hatt liten effekt, viser evaluering
De nye «Ukraina-lovene» har i liten grad hjulpet kommuner med å ta imot ukrainere, viser en ny rapport.
Sommeren 2022 ble det vedtatt en rekke midlertidige bestemmelser i lov eller forskrift for å håndtere tilstrømning av flyktninger fra Ukraina.
Bestemmelsene berørte flere sektorer, i hovedsak barnevernet, skolevesenet, helsevesenet og integreringsfeltet.
Nå har Proba Samfunnsanalyse og Advokatfirmaet Lund & Co DA på oppdrag av regjeringen evaluert effekten av lovene.
– Har hjulpet noen
Konklusjonen er lovendringene i liten grad har bidratt til at kommuner har kunnet ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina på en god måte på kort tid.
De viktigste barrierene for kommunenes bosettingskapasitet er mangel på boliger samt knapphet på kvalifisert arbeidskraft i tjenesteproduksjonen, slår evalueringen fast.
– Lovendringene bidrar i liten grad til løse disse problemene generelt. Lovendringene har like fullt bidratt til å øke bosettingskapasiteten i en del kommuner, uten å skape store ulemper. Vi mener derfor at lovendringene må sies å være hensiktsmessige og treffsikre, heter det i rapporten «Følgeevaluering av midlertidige lovendringer som følge av høye ankomster av fordrevne fra Ukraina».
BOSETTING AV FLYKTNINGER
- Kommunene vedtok å bosette 36.000 personer i 2022, hvorav 31.000 ukrainere.
- Samlet er det sju ganger så mange som det som har vært normalen de siste årene.
- I 2023 ble kommunene opprinnelig anmodet om å bosette 35.000 personer. Kommunene vedtok bosetting av 31.000 personer i 2023.
- I mai 2023 oppdaterte IMDi anmodningen til 37.000 personer.
Mangler boliger
Når det gjelder boliger, ble det i fjor blant annet mulig å gjøre unntak fra arealplan og krav om søknad om tillatelse for bygninger som skal brukes til innkvartering av asylsøkere og andre utlendinger som Utlendingsdirektoratet gir botilbud til.
Kommuner sier at tilgangen på boliger er den største barrieren mot bosetting. Hele 88 prosent sier at de har manglende kapasitet på dette området i dag.
48 prosent av kommunene som sier i evalueringen at lovendringen har hjulpet dem når det gjelder tilgang på boliger, 39 prosent sier at det ikke har hjulpet, mens 13 prosent vet ikke.
Advarsler fra kommuner
Endringene i integreringsloven skiller seg ut fordi kommunene mener at enkelte bestemmelser har medført ulemper.
I den korte høringsrunden før lovendringene advarte en rekke kommuner mot endingene i integreringsloven. Nå viser evalueringen at kommunene fikk rett i sine advarsler, blant annet om innføringen av forskjellige regler for flyktninger fra Ukraina og andre land.
67 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen i regi av evalueringen sier at de oppfatter forskjellsbehandlingen som problematisk eller diskriminerende.
Proba Samfunnsanalyse og Advokatfirmaet Lund & Co DA konkluderer med at det kan være hensiktsmessig å endre enkelte av de midlertidige bestemmelsene i integreringsloven.
Regjeringen foreslo nylig å stramme inn på enkelte bestemmelser for ukrainske flyktninger, blant annet hjemreiser og barnetrygd for ukrainske flyktninger.