Strammer inn på hjemreiser og barnetrygd for ukrainske flyktninger

Flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse – som ukrainere er omfattet av – får etter ett års opphold rett til barnetrygd fra dag én. Barnetrygden for det første året blir da etterbetalt i én sum.

Forslaget til regjeringen går ut på at de nå mister retten til denne etterbetalingen – altså at de mister det første året med barnetrygd, som vil utgjøre 42.000 kroner for en familie med to barn under seks år.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) bekreftet dette først overfor Aftenposten torsdag.

Ønsker færre ukrainske flyktninger

Landets kommuner har varslet at de er bekymret for antallet ankomster, og at de sliter med å skaffe boliger, skoleplass og helsetilbud til ukrainerne som kommer.

– Vi har et godt velferdstilbud i Norge, også for ukrainere. Det skal vi fortsette å ha, men vi ønsker å komme ned til et mer bærekraftig nivå på antall ankomster, sier Mehl til NTB.

Siden begynnelsen av 2022 har 68.253 personer søkt om kollektiv beskyttelse i Norge, de aller fleste av dem ukrainere. Norge tar imot langt flere flyktninger enn de andre nordiske landene.

– Gjennom høsten har vi hatt perioder med veldig høyt ankomstnivå. I noen perioder har vi mottatt flere enn Sverige, Danmark og Finland til sammen, sier Mehl.

Strammer inn på reiser og hotell

I tillegg skal flyktninger fra Ukraina nå måtte ha et «legitimt formål» med å reise hjem til Ukraina etter de er innvilget opphold i Norge.

Regjeringen foreslår også nye krav til innkvartering av ukrainske asylsøkere.

Det kommer heller ikke til å bli mulig med innkvartering i hoteller eller reiser for dem som velger å reise til et annet sted enn Nasjonalt ankomstsenter i Råde. De strammer også til på bruk av hoteller som asylmottak.

– Det er fornuftige innstramminger, mener jeg. Så skal ukrainerne fortsatt ha det godt i Norge, sier justisministeren til NTB.

Må vente fem år på mange rettigheter

Brenna begrunner tiltakene med at ukrainerne uansett ivaretas økonomisk det første året gjennom mottakssystemet og introduksjonsprogrammet. I tillegg mener regjeringen at etterbetaling av barnetrygd ikke bidrar til å dekke løpende utgifter til barna på samme måte som vanlig barnetrygd.

Arbeids- og inkluderingsministeren peker også på at flyktninger må bo her i fem år for å få mange rettigheter i folketrygden.

– De har for eksempel ikke rett på uføretrygd eller kontantstøtte, og det mener jeg er fornuftig, sier Brenna til Aftenposten.

SV: Dårlig idé

– Kuttet i barnetrygd som regjeringen foreslår her, er ikke en god idé. Vi vet at det er et stort innslag av flyktninger fra Ukraina og andre land i matkøene landet rundt. Vi forbedrer ikke situasjonen deres ved å fjerne dette viktige bidrager, skriver flyktningpolitisk talsperson Birgit Oline Kjerstad i SV til NTB.

Høyre mener innstrammingene er en god start, men hevder at tiltakene ikke løser utfordringene som kommunene står i.

– Nå må regjeringen vise handlekraft og legge en plan for å håndtere den flyktningkrisen vi står i, sier innvandringspolitisk talsperson Mari Holm Lønseth i Høyre.

Også Frp synes innstrammingene er godt nytt, men mener at de samlede ytelsene fortsatt er for høye.

– Vi har gått i feil retning, og nå er vidt nødt til å finne tilbake til et riktig nivå. Vi skal hjelpe ukrainere, og vi skal hjelpe de som er på flukt, men samtidig ta hensyn til de som allerede har kommet. Det begynner å bli veldig krevende for kommunene.