Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) holdt et webinar for kommunene fredag der hun presenterte et nytt digitalt norskopplæringstilbud.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) holdt et webinar for kommunene fredag der hun presenterte et nytt digitalt norskopplæringstilbud.

Foto: Terje Lien

– Bosettingstallene er bedre enn jeg håpet

Langt færre kommuner sier at de kan bosette flyktninger enn på samme tid i fjor. – Det er viktig å lytte til signaler fra kommunene, sier arbeids – og inkluderingsministeren, som likevel er optimistisk.

Samtidig som staten har bedt kommuner om å bosette rekordmange flyktninger i år, sier færre kommuner at de kan oppfylle bosettingsønsket. 

Hittil har like mange kommunestyrer som i fjor fattet vedtak om bosetting av flyktninger. Tallene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser en klar tendens:

  • Kommunene sier at de kan ta imot 2.000 færre flyktninger i år enn på samme tid i fjor.
  • 67 kommuner har vedtatt færre plasser enn de er anmodet om. I fjor var tallet 37.
  • Fire kommuner har vedtatt flere plasser enn de er anmodet om. Tallet i fjor var seks.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har bedt kommunene om å ta imot til sammen 37 .000 flyktninger i 2024. Det er det høyeste tallet noensinne. Direktoratet har bedt kommunene om en tilbakemelding senest 24. februar.

Brenna: – Bekymret og imponert 

Arbeids – og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) svarer slik på spørsmål om tallene bekymret henne:

– Jeg er bekymret. Det var jeg i fjor da vi visste at året kunne bli vanskeligere, og det er jeg fortsatt fordi det foregår en krig ikke så langt fra oss som er helt uforutsigbar, og konsekvenser slår inn på våre lokalsamfunn. Samtidig er tallene bedre en jeg torde håpe på da vi tok juleferie, sier Brenna til Kommunal Rapport.

KS ber om hjelp

På sitt landsting etterlyste KS nylig langt mer støtte fra staten for kunne håndtere den store flyktningstrømmen. 

KS advarer mot at regjeringens innstramminger kan øke belastningen på allerede hardt pressede kommuner og krever følgende:

  • Staten må sørge for at kommunene og Nav har tilstrekkelig ressurser og virkemidler til å prioritere å få flyktninger inn i arbeidslivet og dekke økte kostnader til kommunenes sosialhjelpsutgifter.
  • Staten må følge opp med flere statlige ansatte ved lokale Nav-kontor, sikre tilstrekkelige arbeidsmarkedstiltak og sørge for ressurser til arbeidsretting av norskopplæringen. 
  • Arbeidsgivere må få sterkere insentiver til å ansette flyktninger, blant annet unntak fra reglene om midlertidig ansettelse.
  • Tiltakspenger til ukrainske flyktninger i arbeidstrening i Nav ble kuttet fra 2022, slik at de fleste er avhengig av supplerende sosialhjelp fra kommunen. Landstinget mener at staten må kompensere de faktiske utgiftene kommunene har.
  • Hjelp til boligbygging, blant annet via Husbanken.
  • Tilskudd til utleieboliger gjeninnføres. 

Brenna: – Staten tar ansvar

Brenna lover ikke noe konkret hjelp til kommunene.

– Når det kommer til dette med kostnader, så forstår jeg ønsket, samtidig som vi må holde fast på at den viktigste måten, både for integrering og lempelser i kommunenes utgifter, er at folk har en jobb å gå til. Da går de fra sosialbudsjettet og over på lønnsbudsjettet til bedriftene i stedet, sier hun.

– Kommunene sier at innstramminger fra staten fører til økt sosialhjelp for ukrainere. Bør ikke staten kompensere for kommunenes faktiske utgifter?

 – Staten tar et stort ansvar, og vi følger situasjonen tett, både med tanke på hvor mange som kommer hit, og hva kommunene melder at de har behov for. Vi har jo flere omganger lagt fram tilleggsproposisjoner og gjort ekstra bevilgninger.

– Viser staten vilje til å ta ansvar og hjelpe kommunene med den store oppgaven som de har fått når blant annet tilskuddet til utleieboliger på nytt er fjernet?

– Staten tar et stort ansvar, og staten har også vært veldig lyttende til innspill fra kommunene. De har ønsket seg endringer i plan- og bygningsloven. Det har vi gjennomført. De har ønsket seg styrkinger i overføringene. Det har vi gjort ved flere anledninger. Vi har også lyttet til ønsker og lempelser i ulike lover og forskrifter for at mottaket skal gå lettere. Så vi har lyttet til noe, og vi kommer til å fortsette å lytte.

Lanserte nytt norsktilbud

På et webinar fredag for kommunene lanserte statsråden en nytt digitalt opplæringstilbud i norsk for ukrainere. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har fått ansvaret for gjennomføringen. Kurset skal være tilgjengelig fra mars. Kommunene må dekke det nye norsktilbudet selv.