– Det er en mismatch mellom forventningene til regjeringen og det ukrainere og de fleste kommuner tenker, sier prosjektleder og seniorforsker Vilde Hernes ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR).
Foto: Sonja BalciForsker: – Ukrainerne tror de kommer til å bli her lenge
Verken kommuner eller ukrainske flyktninger kjøper premisset om at ukrainerne skal snart hjem, siden de tror krigen blir langvarig, mener seniorforsker Vilde Hernes ved OsloMet.
Regjeringen lanserte mandag ytterligere skjerping i tilbudet til ukrainske flyktninger i Norge. Samtidig understreket justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) at ukrainere er midlertidig i Norge.
– Selv om vi skal gi ukrainerne et godt opphold mens de er her, så er det midlertidig, sa Mehl på en pressekonferanse.
Hensikten med innstrammingen er å begrense strømmen av flyktninger. I fjor kom over 36.000 ukrainere til Norge, mot bare 12.400 til Sverige og drøyt 8.000 til Danmark. Store forskjeller i støtteordningene mellom landene er blant forklaringene.
Regjeringen vil blant annet vil forlenge tiden til botidskrav for rettigheter gjennom folketrygden til fem år, mot dagens tre.
Hensikten er blant annet å skjerme norske kommuner som mange steder sliter med å bosette flyktninger. Også andre ordninger endres for å få ukrainere raskere ut i lønnet arbeid.
FORSLAG FOR Å FÅ FLERE UKRAINERE I ARBEID
- Minstekravet til arbeidsrettede elementer konkretiseres og skjerpes fra den fjerde måneden i programmet. I snitt skal minst 15 timer i uken brukes på aktiviteter som er arbeidsrettet.
- Minstekravet kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller andre lignende tiltak.
- Det åpnes også for at kommunen kan avslå krav om program fra personer som har jobb eller tilbud om jobb.
– Krig varer lenge
Hernes vil ikke vurdere hvordan tiltakene til regjeringen kan virke, men hun understreker at studier viser at flyktningsituasjoner i de aller fleste tilfeller er langvarige.
– Selv om regjeringen er tydelig på at oppholdet til ukrainerne er midlertidig, og at ukrainere skal hjem, så er det ikke slik at ukrainere og kommuner kjøper premisset om at krigen kommer til å bli kortvarig. Historien viser at de fleste flyktninger som kommer hit blir her lenge. Kriger varer sjelden kort, sier Hernes, som er prosjektleder og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR).
Ukrainere: – Vi ønsker å bli i Norge
NIBR og OsloMet presenterte nylig rapporten «Ukrainske flyktningers erfaringer med integrering og offentlige tjenester i Norge» på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Den viser blant annet at en av tre av flyktninger, som har svart på en undersøkelse i regi av rapporten, sier at de vil bli i Norge etter at krigen er slutt.
– Det er en mismatch mellom forventningene til regjeringen og det ukrainere og de fleste kommuner tenker, sier Hernes.
– Vi lære norsk
Hun trekker fram tilbudet om å lære norsk som eksempel. Over 70 prosent av ukrainerne som kom til Norge i 2022 sier at deres norskkunnskaper enten er dårlige eller ikke-eksisterende.
Ukrainere har rett på norskopplæring i ett år.
– Ukrainere er ikke dårligere til å lære norsk enn andre flyktninger, men vi finner at mange aktører og ukrainerne selv mener at det er urealistisk at de skal komme opp på et høyt nivå på så kort tid som regjeringen har lagt opp til, sier Hernes.
Positiv til digitalt norskkurs
Seniorforskeren er positiv til forslaget om å tilby ukrainere digitalt norskkurs, slik at de kan fortsette norskopplæringen hvis de får jobb eller skal i arbeidspraksis. Ukrainere har rett til å lære norsk selv om de er i jobb. Forslaget er i tråd med ett av forslagene fra en arbeidsgruppe om hvordan ukrainere kan komme i arbeid.
– Mange ukrainere er veldig opptatt av å lære norsk, men har liten mulighet til å ta norskkurs fordi kursene kolliderer med arbeidstid, og vi finner at få kommuner tilbyr fleksibel norskopplæring. Så det er viktig at myndighetene legger til rette for mulighet til å lære norsk samtidig som de jobber. Dette kan både være positivt i et kortsiktig perspektiv, men kan også være viktig i et mer langsiktig perspektiv hvis det kan bidra til at de på lengre sikt kan kvalifisere seg til å få en jobb som samsvarer mer med tidligere utdanning og kompetanse fra Ukraina, sier Hernes, som satt i arbeidsgruppen.
Nær 18 prosent er i jobb
6.240 ukrainske flyktninger mellom 20–66 år var registrert med et arbeidsforhold ved utgangen av november i fjor.
Det tilsvarer en sysselsettingsgrad på 17,8 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Kommuner sliter
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har bedt kommunene om å ta imot til sammen 37 .000 flyktninger i 2024. Det er det høyeste tallet noensinne. Direktoratet har bedt kommunene om en tilbakemelding senest 24. februar.
Mens kommunene sa enstemmig ja til å ta imot flyktninger da krigen i Ukraina startet, er det nå større diskusjoner i formannskap og kommunestyrer. Av de 105 kommunene som har svart så langt på anmodningen, sier de hittil ja til 80 prosent av det antallet de blir anmodet om.
Her er en oversikt over alle endringene som regjeringen foreslo mandag.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at forslagene skal på høring. Høringsnotatet er ikke klart ennå.