Debatt
Tatt «til orientering»
Det er kjapt og lettvint for et kommunestyre å bli muntlig orientert om saker. Men det kan straffe seg å velge minste motstands vei.
Hvilke vedtak er fattet i saken? Og i hvilken grad var kommunestyret orientert? Dette er spørsmål som ofte kommer opp når noe går galt eller kritikkverdige forhold blir avslørt. I denne og forrige utgave av Kommunal Rapport har vi sett to eksempler på hvordan uklare vedtak skaper vanskeligheter i etterkant.
I Hemnes i Nordland har rådmannens kurs basert på gestaltterapi skapt kritikk blant politikere og ansatte. Men avgjørelsen om å søke om penger til kursene hos Fylkesmannen, skal det ha blitt orientert om i kommunestyret. Det sier både ordføreren og rådmannen, men flere kommunestyremedlemmer kan ikke huske det. Orienteringen var muntlig og sto ikke på sakskartet. Noe vedtak ble ikke fattet.
Mange politikere følger dårligere med når de ikke skal stemme over saken etterpå. Og en sak man ikke har fått papirer på, og som ikke har vært diskutert i partigruppene på forhånd, sklir fort ut av hjernen. Men rådmannen har ryggen fri. Han har informert kommunestyret, og kommunestyret har stilltiende gitt sitt samtykke. For sånn må det vel forstås, dersom ingen protesterer eller ber om en skriftlig sak?
Vågsøy i Sogn og Fjordane har gått på et betydelig tap etter at Tall Ships` Races-arrangementet gikk med 15 millioner kroner i underskudd. Under siste kommunestyremøte, som delvis var lagt opp som en høring, ble det mye snakk om hvor mye kommunestyret visste og hadde medansvar for. Kommunestyret var blitt orientert om økonomien underveis og fått høre at alt var under kontroll. Men hva om de hadde bedt om en egen sak, med et budsjett for arrangementet? Hadde man da oppdaget urealistisk budsjettering og en altfor optimistisk prognose for publikumstilstrømning?
Å arrangere folkefest er i utgangspunktet ikke en kommunal kjerneoppgave. Når man, som i Vågsøy, gir en kommunal garanti for et så stort arrangement i en så liten kommune, er det grunn til å følge ekstra godt med og forankre alt i tydelige vedtak.
«Det har ikke vært framlagt prognoser underveis som kunne underbygge inntekter og utgifter fram mot endelig arrangement», fastslår forvaltningsrapporten om Tall Ships` Races-saken. Dersom det var blitt gjort, hadde kanskje bakrusen vært litt mildere. Noen ville kanskje reagert på at det ble satset millioner på å arrangere Status Quo-konsert, eller at hovedkomiteen reiste for mye og kjøpte for mange tjenester?
SV-representant Vivian Midtbø i Vågsøy påpeker det hun kaller lettvint og uformell saksbehandling i kommunestyret. Etter hennes syn har det vært en utstrakt bruk av orienteringer i stedet for saker med formelle vedtak. Ofte har dette skjedd fordi administrasjonen er liten og overarbeidet. Hun mener orienteringene tilslørte ansvaret. Midtbø etterlyser også folkevalgtopplæring fra KS, noe politikerne i Vågsøy ikke har hatt i denne perioden.
Litt opplæring hadde kanskje ikke vært så dumt. Da vil man fått innprentet betydningen av tydelige vedtak. Det er ordførerens ansvar å få fram sakene, og det er i rådmannens interesse at det blir gjort. Muntlige orienteringer kan selvfølgelig brukes, men heller for å forberede kommunestyret på en sak som vil komme, ikke i stedet for å legge fram en sak til vedtak.
For uansett hvem i kommunen som gjør en feil, så går det ut over politikerne og kommunes omdømme.