Debatt

Matz Nostradamus?
Heller enn å lite på spådommer og spaltistenes prognoser et halvt år før valget, får vi «hive oss i kalosjan» og jobbe for valgseier.
Der rødgrønne kommunalministre stanget hodet i departementsveggen, leverer Jan Tore Sanner resultater.
Med sedvanlig skråblikk spår Matz Sandman dommedag for regjeringspartiene ved lokalvalget til høsten i sin kronikk i Kommunal Rapport. Kommunereformen løftes fram som den største utfordringen. Det er som kjent vanskelig å spå, særlig om framtiden.
Sandman gir honnør til regjeringen for å iverksette reformer, men advarer mot at det gjerne følger bråk i kjølvannet. Særlig opposisjonen gjør sitt for å tegne et vrengebilde av kommunereformen.
Det er imidlertid beheftet med betydelig usikkerhet å konkludere med velgermotstand bare fordi sentrale Sp- og SV-politikere roper høyt og skriver leserinnlegg.
Kommunereformen er tvert imot en overmoden reform som innbyggerne er positive til. De fleste stortingspartiene har programfestet behov for reform.
Blant lokalpolitikerne er det stigende oppslutning – Kommunal Rapport har vist at nesten 60 prosent nå er positive til at deres egen kommune vurderer sammenslutning med en eller flere nabokommuner, mens antall motstandere er i fritt fall. Og kommunene er i gang med jobben. Noen har fattet sine vedtak allerede, men den store bolken vedtak forventes i første halvår 2016.
Jan Tore Sanner og regjeringen har lansert en reform hvor kommunene selv skal forme framtidens kommunekart. Det er ikke et mål i seg selv å justere grenser. Men på 50 år har oppgavene endret seg dramatisk for kommunene, samtidig som vi har hatt en enorm utbygging av veier og kommunikasjoner, vi har fått ny teknologi og ikke minst endret sammensetning av befolkningen. Når regjeringen har satt i gang en kommunereform for å skape sterkere kommuner er ikke det for å forandre Norge, men fordi Norge har forandret seg.
Nylig la regjeringen også fram den største samlete flyttingen av oppgaver til kommunene noensinne. Vi fortsetter å redusere statlig overstyring og sørger for mer makt og myndighet til kommunene. Vi går fra sentralisering og detaljstyring til desentralisering og maktspredning. Der rødgrønne kommunalministre stanget hodet i departementsveggen, leverer Jan Tore Sanner resultater.
Norske kommuner er ulike i innbyggertall og areal, noen har sterk vekst, andre sliter med folketallsnedgang. Mange steder er kommunegrensene utdatert, og ikke tilpasset de behovene næringslivet har eller det livet innbyggerne lever. Mange kommuner er for små til å håndtere alle dagens oppgaver. Stadig økende bruk av interkommunale samarbeidsløsninger flytter makt ut av kommunestyret og bort fra folkelig kontroll.
Kommunereformen legger derfor opp til frivillige sammenslåinger blant kommuner som kan bli sterkere sammen og lage bedre tilbud til innbyggere og næringsliv. Flere oppgaver og mer ansvar til kommunene skal ytterligere styrke muligheten for at de skal lykkes.
Heller enn å lite på spådommer og spaltistenes prognoser et halvt år før valget, får vi «hive oss i kalosjan» og jobbe for valgseier. Det er det vi bruker å gjøre i Høyre, og det er en oppskrift vi har erfart at virker.