Makelig stat

Anekdoter fra Kommune-Norge tyder på at man må smøre seg med mange lag tålmodighet idet man setter seg ned og forfatter et brev til vår kjære stat. Flere kan fortelle om episoder der det har tatt år å få svar.

I dagens avis har vi undersøkt Kommunaldepartementets responstid og journalføring. Begge har et visst forbedringspotensial, for å si det mildt. Og ut fra det vi blir fortalt, er ikke engang Åslaug Hagas departement det verste i klassen. Tvert imot, noen kommuneansatte opplever det som et ekspresstog i forhold til andre deler av forvaltningen.

Da må vi kunne slå fast at det står dårlig til. Det vitner om manglende respekt for avsender når brev blir liggende i månedsvis - ja årevis, uten svar. Noe som igjen stopper saksgangen i de kommunale leddene.

Vi har mange ganger tidligere påpekt at kommunene kan bli mer effektive og kundevennlige. Denne gangen er det all grunn til å kritisere statsforvaltningen for dens sendrektighet. Det sier seg selv at staten må være beredt til å bistå det lokale forvaltningsnivået med lovtolkninger og uttalelser, uten at de lokale myndighetene må vente i årevis på respons. Alternativet kan i noen tilfeller være kostbare utredninger fra private konsulenter og advokater, noe som vil være lite kostnadseffektivt.

Mange får naturligvis svar raskt. Men «mange» er ikke godt nok. Staten har ved flere anledninger vært flink til å kritisere kommunene for treg saksbehandling. Det har blant annet ført til strengere regler i plan- og bygningsloven, for å tvinge kommunene til å bli raskere. Vi kan undre oss på hva som må til for å få staten selv til å vise kommunene den nødvendige respekt, og svare i tide på viktige prinsippspørsmål som alltid er nødt til å dukke opp.

Skrevet av: Kommunal Rapport