Skal det være en stk. seriøs og stabil tjenesteleverandør?

GJESTEKOMMENTAR: Jeg er tilbøyelig til å være enig i at oppgaven tidvis er utfordrende, og at selv en korrekt fremgangsmåte etter anskaffelsesregelverket alene ikke er tilstrekkelig.

Men mitt spørsmål til kommunene er egentlig: Kan vi samarbeide om å gjøre oppgaven enklere?

Kjøp av tjenester innebærer som regel å vurdere et løfte om at et visst antall servicepersonell presterer til en omforent kvalitet hver dag over en lengre periode. Mange vil si at tjenestekjøp har andre utfordringer enn varekjøp.

Vi har spurt bransjemedlemmer innen renhold, vakt, bemanning, catering, vedlikehold og vaktmestertjenester om det samme: Kan våre erfaringer bidra til at oppdragsgiverne evner å skille mellom tilbud på «glanset papir» og de leverandørene som opptrer i samsvar med reglene og med forutsetning til å prestere?

Svarene har gitt seg utslag i flere prosjekter hos Servicebedriftenes Landsforening (SBL). Kunnskapen, erfaringene og verktøyene deler vi gjerne med kommunene - det være seg for å løse de hverdagslige eller overordnede utfordringene i forbindelse med kjøp og konkurranseeksponering av oppgaver.

Seriøsitet må være en grunnstein for offentlige leveranser. Både den enkelte oppdragsgiver, seriøse leverandører og samfunnet for øvrig krever grunnleggende holdninger hos leverandørene som deltar i konkurranse om offentlige kontrakter. Da er det uholdbart at leverandører som mer eller mindre systematisk overtrer skatte- og avgiftslovgivning, og har uregistrert arbeidskraft og uverdige arbeidsvilkår for arbeidstakerne, konkurrerer på like linje med andre leverandører.

Innenfor visse tjenestesegmenter er gjennomsiktigheten i markedet mindre enn andre. Her kan vi som kjenner bransjene bidra. I renholdsbransjen tok SBL sammen med arbeidstakerorganisasjonen (NAF) et initiativ til å etablere Ren Utvikling. Ordningen krever dokumentasjon av forhold som vi erfaringsvis vet ofte mangler hos leverandører som opererer i det svarte markedet. De fleste kravene til dokumentasjon er også noe som det offentlige kan bruke i sitt konkurransegrunnlag, både for renhold og andre tjenestekjøp.

Det er et kritisk punkt at oppdragsgiver har god kjennskap til den spesifikke tjenesten som kjøpes. Kjøp av en del tjenester er sammensatt, og utforming av konkurransekriterier krever utstrakt kompetanse om den spesifikke tjenesten. Ellers vil alt bli likt på papiret.

Og vi ser utfordringen. Mange konkurransegrunnlag er preget av at innkjøpere mangler innsikt i den spesielle tjenesten, slik at de kriteriene som brukes ikke er av en art som er egnet til å skille tilbudene fra hverandre på en hensiktsmessig måte.

Kontraktstildelingsverktøyet «Høyeste Verdi» er ett av flere virkemidler bransjene i SBL har utviklet til hjelp for offentlige oppdragsgivere i valget mellom tilbud. SBL er også daglig i dialog med kommuner som ønsker mer innsikt om tjenestene og hvilke konkurransepremisser som er egnet.

Prisfella - eller «etter den søte kløe, kommer den sure svie» - kan det også uttrykkes som. Erfaring viser at den offentlige kunde er svært prisrettet. Kombinert med manglende forståelse av hvilke faktorer som påvirker kvaliteten i leveransen, kan det være oppskriften til å velge den billigste leverandøren som har mistet alt incitament til å prestere.

En konkurransemekanisme som ikke også lykkes å finne en riktig pris for tjenesten, øker risikoen for svekket kvalitetsnivå betydelig. Det er få av oss som ønsker å betale for å gå på jobb, og erfaringsvis blir det en kortvarig lykke for oppdragsgiver å leve med en slik avtale.

Vi ser altså utfordringene, men mener vi kan bidra til å gjøre kommunehverdagen enklere. Så la oss samarbeide om løsningene og utfordringene.

Skrevet av: Petter Furulund