Kommunestyrene må se seg slått av både frivillige organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og Stortinget i den årlige tillitsundersøkelsen. Her fra et kommunestyremøte i Lillestrøm kommune.

Kommunestyrene må se seg slått av både frivillige organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og Stortinget i den årlige tillitsundersøkelsen. Her fra et kommunestyremøte i Lillestrøm kommune. 

Foto: Joakim S. Enger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Seks av ti har høy tillit til kommunestyret

Andelen med høy tillit til kommunestyret i egen kommune er litt lavere i år enn i fjor. 

Nordmenn har mindre tiltro til folkevalgte enn før, viser resultatene fra årets tillitsbarometer, som ble lansert under Arendalsuka i dag, torsdag.

Undersøkelsen viser at 61 prosent gir kommunestyret i egen kommune en karakter mellom 6 og 10, hvor 10 er det høyeste man kan få. Det er en svak nedgang fra i fjor, da andelen var 66 prosent. 

Med årets resultat er tilliten til kommunestyret tilbake på nivået fra årene 2018-2020.

På nivå med regjeringen

Bedre står det ikke til med regjeringen. 61 prosent av de spurte gir regjeringen høy karakter, en tydelig nedgang fra fjorårets 68 prosent.

Enda lenger ned på listen finner vi de politiske partiene. Under halvparten av de spurte, 46 prosent, gir disse høy karakter. Det er et fall på 6 prosentpoeng fra året før.

I undersøkelsen rykker Stortinget ned til en tredjeplass på listen over institusjoner nordmenn har høyest tillit til, fra en andreplass i fjor.

70 prosent gir Stortinget en karakter mellom 6 og 10. Det er en nedgang på 8 prosentpoeng.

Avsløringer om pendlerboliger

En rekke avsløringer om hvordan politikere har skaffet seg gratis pendlerbolig i strid med reglene, preget store deler av høsten i fjor.

– Tillit må være fortjent, og derfor er det som forventet at tilliten til Stortinget har falt noe det siste året, når vi har fått oppmerksomhet om flere negative saker, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Han sier at Stortinget nå jobber med å bygge tillit ved å være åpne og rydde i egne feil.

Gharahkhani er likevel glad for at undersøkelsen viser at det er høy grad av tillit til Stortinget og andre institusjoner.

– Det handler om blant annet om at vi har et samfunn som fungerer godt med liten avstand mellom befolkningen og institusjoner som Stortinget.

Ideelle organisasjoner scorer høyest

I år som i fjor er det norske ideelle organisasjoner som troner øverst på listen over hvem vi stoler mest på. Hele 88 prosent av de spurte gir ideelle organisasjoner høy karakter, som er en liten økning fra i fjor.

Norske arbeidstakerorganisasjoner rykker opp til en andreplass og får høy karakter fra 72 prosent av de spurte.

Også norske arbeidsgiverforeninger har en liten oppgang fra forrige undersøkelse. Det samme gjelder norske medier.

Lavest tillit fester vi til sosiale medier, som kun får høy karakter av 13 prosent av de spurte – samme som i fjor.

Frp-velgere er mer mistenksomme

Den generelle tendensen er at personer med høy valgdeltakelse og høy organisasjonsgrad, som er bosatt i større kommuner, ansatt i offentlig sektor og har høy utdanning, gir høyere tillitsscore enn andre.

Sosiale medier får derimot lav tillitsscore over hele linjen – lavest blant personer som deltar i valg, og høyest blant de yngste.

Ellers er det et gjennomgående trekk at Frp-velgere gir lavere tillitsscore enn øvrige partier for de fleste institusjoner, særlig Stortinget og regjeringen.

Tillitsbarometeret er basert på intervjuer med 1.000 respondenter og er utført av Respons Analyse i juni i år. Feilmarginen er på inntil 3 prosentpoeng.

(©NTB)