Seks av ti nasjonale villreinområder i dårlig stand, ifølge en ny rapport. Her ser vi villrein i Meråker med Litkjøln og Rundfjellet bak.

Seks av ti nasjonale villreinområder i dårlig stand, ifølge en ny rapport. Her ser vi villrein i Meråker med Litkjøln og Rundfjellet bak.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Seks av ti nasjonale villreinområder i dårlig stand

Tilstanden for villreinen i seks av ti nasjonale villreinområder når ikke målene som regjeringen har satt.

– Alarmen lyser bokstavelig talt rødt for villreinen i Norge og dermed den gjenværende villreinstammen i Europa, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Tilstanden for villreinen i Knutshø, Snøhetta, Rondane, Nordfjella, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke blir klassifisert som røde.

Det kommer av en ny rapport fra Miljødirektoratet, utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning.

– Det haster

– Det haster med å sette inn tiltak. Godt samarbeid og god medvirkning fra lokale og regionale myndigheter, sektorinteresser og brukere vil nå bli avgjørende i arbeidet med å utvikle gode tiltaksplaner for å bedre situasjonen for villreinen, sier Hambro.

I 2020 vedtok regjeringen en kvalitetsnorm for villrein. Rapporten fra miljødirektoratet har undersøkt om tilstanden i villreinområdene er i tråd med regjeringens mål.

Ingen av de ti nasjonale villreinområdene får klassifiseringen grønn i direktoratets trafikklysmodell. Forollhogna, Sølnkletten, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Austhei får gul kvalifisering.

På rødlista

I fjor kom villreinen på rødlista som nær truet på grunn av bestandsnedgang.

Blant årsakene til at villreinstammene ikke når regjeringens mål, trekker Miljødirektoratet fram nedbygging og menneskelig aktivitet.

– Vi vet at nedbygging og forstyrrelser fra menneskelig aktivitet kan ha stor negativ effekt på arealbruken og vandringsmulighetene til villrein, sier Hambro.