Nyheter
Ingen rett til bredbånd
Regjeringen åpner ikke for at bredbånd skal være en fast del av livsoppholdsnormen til sosialklienter.
Statssekretær Laila Gustavsen (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet påpeker at sosialhjelpen i utgangspunktet er en kortvarig, midlertidig ytelse, som skal få folk «over kneika».
I dagens livsoppholdsnorm, som er en veiledende statlig norm, ligger det såkalte pliktytelser til blant annet mat, klær, strøm, husleie, telefon og avisabonnement.
- Det den enkelte får til livsopphold kan vedkommende disponere selv, forklarer Gustavsen.
Hun ser ikke for seg at bredbånd eller PC vil være en del av livsoppholdsnormen i nærmeste framtid.
- Jeg kan ikke avvise at det ikke kan skje om noen år, men det er i tilfelle et stykke fram, sier hun.
Ut over det som er pliktytelser, kan kommunene gi støtte til andre ting som det er rimelig at sosialhjelpsmottakeren trenger hjelp til. I denne vurderingen, som gjøres individuelt i hvert enkelt tilfelle, vil da blant annet behovet for bredbånd ligge.
Gjengs levesett
Fattigdomsforsker Ivar Brevik ved Norsk institutt for by- og regionforskning (Nibr) mener at mange av dem som lever på sosialhjelp blir satt utenfor gjengs levesett.
- Og hva som er gjengs levesett forandrer seg, påpeker Brevik.
Han er enig med forskningsleder Elling Borgeraas ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), som i forrige uke uttalte seg i Kommunal Rapport om at både PC og Internett i dag er en del av det normale forbruket til nordmenn.
I arbeid
Laila Gustavsen påpeker at regjeringen har som mål å få folk som går lenge på sosialhjelp over i arbeid. I løpet av høsten skal et Kvalifiseringsprogram for langtids sosialhjelpsmottakere være på plass, dette skal gi en standardisert inntektssikring basert på rettigheter og plikter.
- Folk skal stå opp om morgenen, og ha noe å stå opp til, sier Gustavsen.
Ivar Brevik er skeptisk til politikken om at alle skal i arbeid. Han viser til at mange har sammensatte problemer, som ikke vil forsvinne dersom de får jobb.
- For mange er pengeproblemet det minste problemet. Vi kan ikke stille en diagnose basert på ideologiske virkemidler, påpeker forskeren.