Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet ber om at regjeringen trapper opp innsatsen med barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og skolehelsetjenesten i skolen.

Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet ber om at regjeringen trapper opp innsatsen med barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og skolehelsetjenesten i skolen.

Foto: Britt Glosvik
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Barneombudet ber regjeringen styrke skoletjenester i neste års budsjett

Sammen med Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet ber Barneombudet regjeringen styrke innsatsen for å følge opp elever som trenger hjelp etter pandemien.

– Nå er det regjeringens tur til å stille opp for barn og unge. De må nå styrke laget rundt elevene og sørge for at de får den oppfølgingen og hjelpen de trenger i og rundt skolen. Regjeringen kan ikke gå inn i denne nye fasen etter pandemien med en «vente og se-holdning», selv om mye er tilbake til det normale, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I et brev til regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ber Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet om at laget rundt elevene styrkes i budsjettet for 2023, som regjeringen nå forhandler om.

Styrke laget

Med «laget» sikter de tre aktørene til støttenettverket rundt elevene og viser til et punkt i Hurdalsplattformen hvor regjeringen sier de skal styrke laget rundt elevene, altså trappe opp innsatsen med barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og skolehelsetjenesten i skolen.

– Under pandemien så vi igjen hvor viktig skolen er for barn og unge, både faglig og sosialt. Da skolen stengte ned delvis eller helt, så vi at det fikk ringvirkninger ikke bare for opplæringen, men også for hva slags muligheter andre tjenester hadde til å gi hjelp til dem som trengte det, sier leder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Leder Edvard Botterli Udnæs i Elevorganisasjonen sier at mange elever har slitt med å motivere seg til en skoledag via skjerm.

– Mange av elevene har hatt store læringstap. I tillegg forteller de om psykiske utfordringer, spiseforstyrrelser og skolevegring. Elever har behov for andre enn bare lærerne sine å snakke med. I dag er det tilfeldig hvilken hjelp eleven får. Sånn kan det ikke være, sier han.

Kartlegge behovene

De tre organisasjonene ber regjeringen om at velferdssektorer med ansvar for barn og unge kartlegger hvilke behov elevene har, og sikrer at elevene har tilgang til ansatte som skal følge opp ikke-faglige forhold som mobbing, fravær, psykisk helse og vanskelige hjemmeforhold.

De ber også regjeringen vurdere om det er behov for å lovfeste krav til nødvendig kompetanse i laget rundt elevene.

– Vi ber regjeringen om å prioritere dette arbeidet i statsbudsjettet for 2023 og i årene fremover. Dette er et viktig tiltak for å redusere konsekvensene av pandemien for barn og unge. Det er viktig at kommunene har tilstrekkelige midler til å sørge for et godt lag rundt eleven, heter det i brevet.

Brevet er signert barneombud Inga Bejer Engh, leder Edvard Botterli Udnæs i Elevorganisasjonen og leder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Satse på sosiale arenaer

– Jeg tror ikke vi skal tenke at alt skal tilbake til slik det var før. Nå fremover blir det spesielt viktig å satse på sterkere sosiale arenaer, skriver statssekretær Halvard Hølleland (Ap) i Kunnskapsdepartementet i en e-post til NTB.

Han er glad for at de tre organisasjonene vil styrke laget rundt barn og unge etter pandemien, og sier at regjeringen vil styrke kommunene med 2,5 milliarder kroner mer enn Solberg-regjeringen foreslo for 2022.

– Disse ekstramidlene gir barnehager og skoler mulighet til å styrke bemanningen, og til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte, sier han.

Hølleland legger til at regjeringen i år prioriterer å redusere prisen for å gå i barnehage, og gir alle barn på første trinn gratis SFO i 12 timer hver uke.

(©NTB)