I fag- og yrkesopplæringen i videregående skole er det mange dyktige elektrikere, kokker, helsefagarbeidere og andre som har fagutdanning og annen pedagogisk kompetanse som gjør at de fyller kravene i opplæringsloven, skriver KS-toppene.

I fag- og yrkesopplæringen i videregående skole er det mange dyktige elektrikere, kokker, helsefagarbeidere og andre som har fagutdanning og annen pedagogisk kompetanse som gjør at de fyller kravene i opplæringsloven, skriver KS-toppene.

Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Lærerkrisen kan avblåses

I sin annonsekampanje foran tariffoppgjøret etterlyser Utdanningsforbundet 11.600 «savnede» lærere i grunnskolen. Vi har funnet 8.000 av dem.

Utdanningsforbundet roper alarm om lærerkrise i sin kampanje. Flere medier har gjengitt deres påstander, også Kommunal Rapport.

Det er mer enn én vei til å bli en god lærer.

Forbundet ser ut til å mene at den tradisjonelle norske lærerutdanningen er den eneste rette veien til å bli lærer. KS, kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon, mener det finnes flere veier til å bli en god og kompetent lærer.

Lærere bidrar til å utdanne barn og unge til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Derfor er gode lærere så viktige for alle barn og unge, for skolene – og for kommunene og fylkeskommunene, som har ansvaret for et best mulig utdanningstilbud til barn og unge.

Vi vet at gode lærere ikke kommer av seg selv. Vi må jobbe hele tiden for å rekruttere til utdanningen og yrket. Det samarbeider KS med staten og lærerorganisasjonene om. Det er vanskelig å få tak i lærere en del steder, men det er ikke grunn til å kalle det lærerkrise. Det bidrar neppe til å styrke rekrutteringen heller.

Det er velkjent statistikk Utdanningsforbundet gjenbruker i sin kampanje. De hevder, med tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), at 15–20 prosent av de som underviser i skolen, er «ukvalifiserte», eller mangler lærerutdanning.

Det tallene fra SSB viser, er andelen lærere som ikke har tradisjonell norsk lærerutdanning. De aller fleste av dem har «relevant faglig og pedagogisk kompetanse», slik opplæringsloven krever, og er fullt ut kvalifisert til å undervise i skolen.

Utdanningsforbundet bruker en snevrere lærerdefinisjon enn lovverket, slik at tallene på «ukvalifiserte lærere» virker større enn de faktisk er.

Andelen lærere uten relevant kompetanse etter loven ligger stabilt rundt 4 prosent i grunnskolen, ifølge Utdanningsdirektoratets GSI-statistikk. Det utgjør om lag 3.600 lærere. Det er som sagt også en utfordring, men det er ikke en lærerkrise.

Forskere ved Senter for økonomisk forskning (NTNU) sammenlignet i fjor forskjellen på statistikken fra SSB og GSI, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I SSBs statistikk fant de om lag 5.000 lærere som har «annen pedagogisk utdanning» i grunnskolen. Dette er blant annet personer med utdanning fra utlandet som har yrkesgodkjenning og andre med pedagogisk utdanning fra høgskole eller universitet, bare ikke den spesifikke praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) som er en del av lærerutdanningen. De fant også spesialpedagoger, som det trengs flere av i skolen.

I tillegg har omtrent like mange høyere utdanning uten pedagogikk. En god del har påbegynt lærerutdanning.

Utdanningsforbundet inkluderer nær 5.000 lærere i videregående skole i sin «savnet»-kampanje, hentet fra SSBs statistikk. GSI inneholder ikke data fra videregående, men også dette tallet er trolig overdrevet.

I fag- og yrkesopplæringen i videregående skole er det mange dyktige elektrikere, kokker, helsefagarbeidere og andre som har fagutdanning og annen pedagogisk kompetanse som gjør at de fyller kravene i opplæringsloven.

KS mener det må være åpent for denne typen faglig og pedagogisk kompetanse i skolen, slik opplæringsloven også gjør. Det er mer enn én vei til å bli en god lærer. Lærere med variert utdanningsbakgrunn er en styrke for skolen. Det vil mange kjenne igjen fra sin egen og sine barns skolegang.

Samtidig jobber KS for å få flere kvalifiserte lærere inn i skolen. Til høsten kan de første som har gjennomført 5-årig masterutdanning som grunnskolelærer ønskes velkommen inn i skolen.

Det er en god nyhet for lærerne, skolen og kommunene. Det vil heve utdanningens og yrkets status, og kvaliteten på undervisningen. Og det vil automatisk heve lærerlønna, fordi det er utdanningens lengde som bestemmer lønnsnivået i kommunene.