Renseanlegg for fremtiden – er kommunene klare for samfunnsoppdraget?

1. januar trådte EUs reviderte avløpsdirektiv i kraft. For mange kan dette virke fjernt, men konsekvensene er umiddelbare og alvorlige. Kravene skjerpes, fristene strammes, og det stilles nå helt andre forventninger til gjennomføringskraft i Kommune-Norge.

Mange kommuner står overfor sin største investering noensinne. Samtidig er konsekvensene for økonomi, utvikling og innbyggere betydelige.

Norge har et stort etterslep i vann- og avløpssektoren. Rundt to tredjedeler av renseanleggene oppfyller ikke gjeldende krav, og nå skjerpes kravene ytterligere.

Kommuner som har valgt å utsette nødvendige investeringer, blir nå møtt med pålegg og frister – uten rom for utsettelser.

Dette rammer ikke bare budsjettene. Flere kommuner, som Fredrikstad, Kongsberg og Lier, har fått innsigelser fra Statsforvalteren på utvikling i kommunen på grunn av manglende rensekapasitet.

Selv pågående investeringer beskytter ikke mot konsekvensene. Når utslippskravene ikke er oppfylt, settes utviklingen på vent. Dette skaper stor usikkerhet for næringsliv, innbyggere og politikere.

Kravene gjør at prosjektene vokser – i omfang, kompleksitet og kostnad. Mange kommuner planlegger anlegg til flere milliarder kroner.

Tiden er knapp, og planlegging må skje parallelt med gjennomføring. Det øker risikoen for kostnadsoverskridelser.

Erfaringen viser at store, tidsstyrte prosjekter krever noe langt mer enn tradisjonell driftskompetanse. De krever prosjektorganisasjoner med helhetlig ansvar, styring og fremdrift. Likevel ser vi at mange kommuner fortsatt løser dette internt, med få ressurser og lite erfaring fra tilsvarende prosjekter.

Det kommunene trenger nå, er ikke flere utredninger, men gode strategiske valg og profesjonell prosjektledelse.

Det holder ikke å bruke rammeavtaler med tekniske rådgivere alene. Kommunene må sikre seg byggherrerådgivere som kan hjelpe med styring, koordinering og fremdrift.

Eksterne rådgivere med riktig erfaring og metode kan bidra til å redusere usikkerhet, sikre kapasitet og avklare grensesnitt.

Kommunens ansvar må ligge i eierstyringen; å stille krav, ta beslutninger og følge opp. Prosjektledelsen bør overlates til profesjonelle aktører.

Statsforvalterne er tydelige: Etterslepet skal hentes inn nå. Det betyr at kommunene må prioritere annerledes. Kostnader vil komme uansett – spørsmålet er om de blir unødvendig høye på grunn av dårlig planlegging og manglende kapasitet.

Et godt eksempel er en kommune som nylig bygget et renseanlegg for 30.000 PE til 300 millioner kroner, gjennom tidlig involvering av leverandører i en samspillsmodell. Et sammenlignbart anlegg i annen kommune koster over 1 milliard kroner. Forskjellen ligger ikke bare i teknologi, men i ledelse og strategi.

Kommunene står overfor store og krevende beslutninger i 2025. Dette er ikke tiden for å sitte stille og vente på flere utredninger. Dette er tiden for å organisere seg riktig, styrke ledelsen og sikre gjennomføring.

Det handler ikke bare om rensing – det handler om utvikling, økonomi og samfunnets tillit.