Lærerkompetansen og lærerprofesjonen skal være attraktiv for unge mennesker. Da må også lærerjobbene verdsettes, i form av en lønn som tilsvarer det man kan oppnå i yrker med annen tilsvarende utdanning, skriver Steffen Handal.

Lærerkompetansen og lærerprofesjonen skal være attraktiv for unge mennesker. Da må også lærerjobbene verdsettes, i form av en lønn som tilsvarer det man kan oppnå i yrker med annen tilsvarende utdanning, skriver Steffen Handal.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

KS' holdning til lærerutdanning er skremmende

Byråkratene i KS velger ved inngangen til et lønnsoppgjør å snakke ned lærerutdanningen. Stiller det politisk valgte styret i KS seg bak en slik holdning?

Helge Eide og Tor Arne Gangsø i KS skriver i Kommunal Rapport at lærerutdanning ikke er nødvendig for å undervise. Derfor mener de at vi kan avblåse rekrutteringskrisen, og vår kampanje som setter søkelyset på problemet.

KS signaliserer til norske kommuner, altså til skoleeiere, at det ikke er viktig å ha så høye ambisjoner.

KS mener at så lenge det står en person i klasserommet, og arbeidsgiveren kaller denne personen en lærer, så er alt i orden.

Dette er en svært uklok konklusjon. Den fratar lærerutdanningen, og dermed også lærerprofesjonen, faglig autoritet. Og den sender et signal til alle som skal velge en utdanning: Det er ingen grunn til å søke lærerutdanning, man kan saktens bli lærer uten.

Dette er lave ambisjoner på vegne av elevene, lærerne og skolen. Kan KS svare på hvorfor ungdom skal velge en lærerutdanning?

KS mener at de som ansetter lærere må kunne definere hvem som egentlig er lærere. Hvorfor gjelder ikke dette prinsippet også for psykologer, leger eller sykepleiere? Hvorfor hører vi aldri KS si: «Vi mener det må finnes flere veier til å bli psykolog enn en psykologutdanning»?

Vi antar at dette er fordi KS anerkjenner at det finnes en faglig instans som har hånd om dette. Fullmakten til å avgjøre hvem som er psykologer ligger ikke hos kommunen eller arbeidsgiveren – men hos de institusjonene som utdanner psykologer.

For lærere er denne faglige instansen lærerutdanningene. Det er deres mandat å bruke sin fagkunnskap på å utdanne lærere som har kunnskap nok om undervisningsfag og om læringsprosesser, elevkunnskap og god undervisning. Det er også deres mandat å drive forskning og å utvikle det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for lærerprofesjonen.

Lærerutdanningen bidrar med en løpende skikkethetsvurdering av studentene, i tillegg til undervisning, veiledning og praksis.

KS kan avblåse absolutt alle rekrutteringsproblemer hvis de bruker det samme prinsippet for alle profesjonsgrupper. Det finnes ingen fastlegekrise hvis man kan ansette sykepleiere eller farmasøyter i legestillinger.

KS mener det er merkelig at Utdanningsforbundet bare anerkjenner de som har «en tradisjonell norsk lærerutdanning». Det er neimen ikke godt å vite hva KS mener med det. Jeg får en følelse av at vi skal se for oss de gammeldagse «seminaristene», eller kanskje allmennlærerutdanningen som vi hadde fram til 2010?

Det finnes i dag åtte ulike lærerutdanninger, de er rettet inn mot ulike fag, trinn og skoleslag. Det arbeides kontinuerlig på nasjonalt nivå med å utvikle disse ulike utdanningene i tråd med en rammeplan.

Utdanningene er jevnlig gjenstand for faglig evaluering – vi har for eksempel nettopp hatt en gjennomgang av de nye grunnskolelærerutdanningene, gjort av en internasjonal forskergruppe. Hva mener KS med «den tradisjonelle norske lærerutdanningen»?

Det skorter ikke på politiske ambisjoner for læreres utdanning og profesjonsutøvelse. Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev, står det i Hurdalsplattformen. Men KS har åpenbart atskillig lavere ambisjoner.

De mener at den komplekse og sammensatte lærerkompetansen kan erstattes av personer som bare har deler av kompetansen. KS signaliserer til norske kommuner, altså til skoleeiere, at det ikke er viktig å ha så høye ambisjoner.

Ja, det er helt riktig at Utdanningsforbundet i sin kampanje synliggjør mangelen på lærere, rett før et tariffoppgjør. Tallene våre er hentet fra offentlig statistikk, og det er liten grunn til å krangle om dem.

Vi er opptatt av at lærerkompetansen og lærerprofesjonen skal være attraktiv for unge mennesker. Da må også lærerjobbene verdsettes, i form av en lønn som tilsvarer det man kan oppnå i yrker med annen tilsvarende utdanning.

Byråkratene i KS velger ved inngangen til et lønnsoppgjør å snakke ned lærerutdanningen. Det får meg til å spørre: Stiller det politisk valgte styret i KS seg bak en slik holdning? Det bør Gunn Marit Helgesen svare Skole-Norge på.