Vi tar ikke seieren på forskudd

At Helsepersonellplan 2040 er full av Norsk Sykepleierforbunds løsningsforslag gir oss grunn til å applaudere. Men vi har aldri sagt at jobben er fullført. Den starter nå.

Hvis Knut Fredrik Thorne hadde lest helheten i kommentarene Norsk Sykepleierforbund (NSF) har gitt til regjeringens Helsepersonellplan 2040, hadde han nok ikke beskrevet det som en ensidig hyllest til planen, slik han gjør i et innlegg i Kommunal Rapport.

For det Thorne peker på som svakheter ved planen, er i stor grad de samme bekymringene som vi har løftet. Kritikken hans burde heller vært rettet mot Arbeiderpartiet og regjeringen.

Det er imidlertid enkeltordene «deilig» og «gjennomslag» Thorne har valgt å henge seg opp i og kritisere oss for. Så la meg oppklare det først.

At regjeringen legger fram en plan med over 150 tiltak for å rekruttere, beholde og mobilisere helsepersonell er intet annet enn et deilig gjennomslag for oss i NSF.

Å si noe annet ville være blank løgn.

Det har vi jobbet hardt og lenge for. Å sikre nok helsepersonell med riktig kompetanse i fremtiden, er den største utfordringen både helse- og omsorgstjenesten og vi som samfunn står overfor. 

At regjeringen legger fram Helsepersonellplanen, gir Stortinget en unik mulighet til å diskutere utfordringen i hele sin bredde, og fatte de nødvendige vedtakene for å møte behovet.

Når planen kommer på bordet, er den i tillegg full av løsningsforslag vi har kjempet for gjennom mange år. Det ville vært merkelig om vi ikke anerkjente det som et politisk gjennomslag.

Men kanskje Thorne og jeg har ulik oppfatning av hvordan politikk utvikles?

Jeg mener, helt grunnleggende, at påvirkning ikke handler om å alltid være mest mulig uenig med politikerne.

For det første handler det om å få gjennomslag for gode løsninger. For det andre handler det om å jobbe for at de faktisk blir vedtatt, finansiert og gjennomført. Ikke bare i år, men i årene fremover.

Helsepersonellplanen representerer et stort gjennomslag for gode løsninger – selv om vi har vært tydelig på at den har mangler særlig knyttet til lønn. Når det gjelder det andre, påpeker vi nettopp dette i våre første kommentarer til planen: «Utfordringen er ikke mangelen på tiltak, men hvordan de skal prioriteres, finansieres og gjennomføres.»

Derfor sa vi videre at: «Dette er starten, ikke slutten, på arbeidet. Nå må alle partiene på Stortinget sørge for at vi får et bredt tverrpolitisk flertall for planen.»

Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan tolkes som ukritisk jubel.

Planen er ikke vedtatt. Den skal behandles av Stortinget i høst. Det betyr at påvirkningsarbeidet skjer akkurat nå. Opp mot alle partiene på Stortinget.

Når Thorne skriver om våre fem «gjennomslag», overser han en viktig detalj i vår kommentar: «dette er fem gjennomslag NSF mener må prioriteres først i behandlingen av planen denne høsten.»

Det er en vesentlig forskjell.

Vi er realistiske. Alt kan ikke prioriteres først. Nettopp derfor peker vi på hvilke tiltak som må få størst oppmerksomhet og finansiering i første omgang. Det er vel så mye en melding til de øvrige partiene på Stortinget, som til Arbeiderpartiet.

Vi deler bekymringen for manglende finansiering, og vi er usikre på om tiltakene vil gi den effekten planen legger til grunn. Derfor kommer NSF til å jobbe tett opp mot Stortingets behandling av meldingen og de kommende statsbudsjettene. Dersom tiltakene ikke virker etter hensikten, må planen rulleres og forbedres.

Hvis Thorne mener at forhandlingsposisjonen vår er svekket fordi vi har omtalt planen som et gjennomslag, må han komme med en bedre forklaring på hvorfor. Og da må forklaringen ta utgangspunkt i det vi faktisk har sagt, og ikke i et lite utdrag løsrevet fra resten av budskapet.

Det er fullt mulig å mene to ting samtidig:

For det første at det er en stor seier at mangelen på helsepersonell endelig er satt på dagsorden gjennom en nasjonal plan med et omfang vi ikke har sett tidligere.

For det andre at planen må prioriteres, finansieres, evalueres og justeres dersom den skal lykkes.

Det er ikke motsetninger. Det er helt grunnleggende politisk arbeid.

Arbeiderpartiets mindretallsregjering kan ikke vedta denne planen alene. Nå er det Stortinget som skal behandle den. Deretter kommer kampen om budsjettene. Ingenting er avgjort.

Derfor står vi fast ved at Helsepersonellplan 2040 er et viktig gjennomslag for NSF.

Samtidig er vi klare på at arbeidet med å få planen prioritert, finansiert og gjennomført først begynner nå.