Debatt
Hva betyr tilstanden i EU for kommunene?
Når EU peker ut retningen, påvirker det Norge og kommunesektoren.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Europas konkurransekraft, demokratiske motstandskraft og uavhengighet er viktige stikkord for EUs arbeid framover. EUs retning drar Norge med seg i kjølvannet.
Særlig er utviklingen på miljø, klima, beredskap og konkurransekraft av betydning for hva som lander i norske kommuner og fylkeskommuner.
EUs retning drar Norge med seg i kjølvannet.
Den 16. september holdt EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, den årlige talen over unionens tilstand. Den såkalte «State of the Union»-talen gir en pekepinn på hva EU-kommisjonen vil legge fram av forslag. Talen sier også noe om den generelle politikkutviklingen i EU og verden.
Her er noen hovedpunkter fra talen:
1. Et sterkere Europa er i ferd med å tre fram. EU har blitt mer uavhengig av stormaktene. EU har økt sin fornybarandel, og er mer selvforsynt på energi. I tillegg har budsjettene til forsvar og beredskap økt.
2. EU må dyrke europeiske verdier og skape en ny verdensorden med nye allianser. Demokrati og rettsstat er de grunnleggende prinsippene som skal ivaretas. Hun lanserte den politiske ambisjonen om å åpne for assosiert medlemskap for Canada. Hun foreslo også å etablere et europeisk sikkerhetsråd sammen med Canada, UK, Norge, Ukraina.
3. Høyeste prioritering fremover er å få europeisk felles økonomi på fote, ved blant annet å bygge et felles europeisk finansmarked, og bruke det indre markedet bedre.
4. EUs klimamål står fast. EU har lovfestet 90 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2040. Og å levere på dette målet er nødvendig for å sikre Europas konkurransedyktighet.
5. Den europeiske sommeren har brakt med seg store skogbranner og flere varmebølger. Fremover vil klimaet bli enda varmere. EU vil ha flere planer og tiltak for hvordan man kan styrke klimatilpasningen i Europa sammen.
6. EU vil beskytte barn bedre mot algoritmer og skjermavhengighet. Det foreslås innført forbud mot sosiale medier for barn under 13, og videre begrensninger opp mot 18 år. Teknologiselskapene får bevisbyrden for at innhold ikke er skadelig eller avhengighetsskapende.
Talen viser retningen EU vil jobbe mot. Hovedfokus vil være å gjøre Europa tryggere, mer konkurransedyktig og mer selvstendig fra totalitære og udemokratiske stormakter.
EU vil dermed i større grad bruke industripolitikk, offentlige virkemidler og regelverk for å styrke europeiske verdikjeder og redusere strategiske avhengigheter.
Hva betyr talen for norske kommuner og fylkeskommuner?
Norge er bundet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Det gjør at regelverk som gjelder markedet, skal tas inn i norsk rett. I tillegg får vi tilgang på verktøy som samarbeid og finansiering gjennom EØS-avtalen. EUs regelverksutvikling og budsjett får dermed direkte betydning i Norge.
I tillegg har EUs politiske retning stor betydning for Norge, fordi vi er så tett koblet på EU gjennom både handel og regelverk. EUs medlemsland og Norge møter mange av de samme geopolitiske utfordringene. Her er noen enkeltemner verdt å merke seg for kommuner og fylkeskommuner:
- Klimaarbeid kan gi nye regelverk som treffer kommunen, men også nye muligheter i form av verktøy, overvåking, og finansiering og samarbeid i form av EU-programmer.
- Økt fokus på beredskap og sikkerhet i Arktis kan være positive nyheter for Norge, og særlig Nord-Norge. Å sikre befolkning og infrastruktur i nord er en viktig måte å bygge beredskap på.
- For å øke sin konkurransekraft ønsker von der Leyen en massiv akselerasjon for utbygging av ren industri, fornybar kraft og elektrisitetsnett. Ettersom kommuner har ansvaret for planleggingen i Norge, kan dette potensielt skape et enda større trykk på plansiden for kommunene.
- EU vil skjerpe initiativ for å ta vare på drikkevann ved å fokusere på lekkasjer i ledningsnettet. I Norge har vi et stort ledningsnett og mye lekkasjer. Derfor bør vi følge med på denne saken så det ikke utspiller seg nye krav og kostnader knyttet til vann og infrastruktur.
EUs vektlegging av demokratisk motstandskraft, rettsstat og vern mot desinformasjon er også relevant for norske lokaldemokratier og folkevalgte. Neste høst er det valg i Norge.